Våre adelige aner - Slektene WERENSKIOLD og STORM

Vår forfar her er Jens Wernersen Werenskiold, som ble adlet 31. januar 1717, jfr. boka «Slekten Werenskiold - Wærnschiold : 1625-1999 : den vestre linje». Denne boka kan leses digitalt på Nasjonalbiblioteket. 

Året 1702 ble hans datter Hedevig Jensdatter Werenskiold født. I 1720 giftet hun seg med senere generalløytnant og kommandør på Fredrikstad festning Ulrik Fredrik von Storm, sønn av den svenske oberstløytnant Baltasar Storm, som ble adlet 1670. I 1736 fikk de datteren Sophie Magdalene von Storm, som i 1758 ble gift med sekondmajor Hans Petersen Abelsted, sønn av prost Peter Abelsted og hustru Sophie Amalie Holst. 

I 1759 ble deres sønn Ulrik Fredrik von Storm Abelsted født. Som infanterikaptein ble han sjef for Det Vaagske Kompani i 1805. I 1788 hadde han giftet seg med Anne Marie Finkenhagen, datter av sogneprest Niels Jacobsen Finkenhagen og hustru Christiane Lund. I 1802 ble deres sønn, senere boktrykker Johan Henrik Abelsted i Romedal. 

I 1831 ble han gift med Olia Juul, datter av fullmektig ved Fredriksvern verft. Hun hadde tidligere vært gift med gullsmed Seth Lauritz Due og hadde to sønner i sitt første ekteskap, Johan Bernhard Due, født 1815, som ble salmaker, og Hannibal Julius Due, født 1820, som ble blikkenslager. Samme år som Johan Henrik Abelsted giftet seg med Olia Juul ble datteren Fredrikke Marie Bolette født og 2 år senere kom sønnen Christian August Rudolf, som ble skuespiller ved  Christiania Theater.

Dessverre var Johan Henrik Abelsted sykelig, han tålte ikke jobben som boktrykker og hadde i tillegg dårlige nerver. Han døde allerede i 1841. Sønnen fikk plass på Vaisenhuset og Olia forsørget seg og datteren med høkerhandel. I 1852 fikk Fredrikke Marie Bolette Abelsted sønnen Martin Christoffer Rudolf Riis Larsen med den 58 år gamle bankkasserer Christopher Riis, fadder ved dåpen var Anders Larsen, som hun giftet seg med året etter. Sammen fikk de barna Henriette Marie i 1854, Axel Ludvig i 1856, Henrik Wilhelm i 1857, som bare ble 2 år, Frithjof Wilhelm i 1860, Jenny Amalie i 1862, Henrik Waldemar i 1864, Anders, som bare levde en kort stund i 1868 og Carl Emil i 1869. 

Kilder:

S.H. Finne-Grønn: «Familien Abelsted - en gren av Christianiaslekten Leuch»

Rolf Werenskjold: «Slekten Werenskiold Wærnschiold : 1625-1999 : Den Vestre Linje»

Digitalarkivet.no

Frithjof Wilhelm Larsen

Han ble født 12. mars og døpt 22. juli 1860 i Trefoldighetskirken i Christiania. Familien bodde da i Øvre Voldgate 3. Da han er 16 år gammel dør faren, Anders Larsen av tuberkulose. Foreldrene er da separert, uvisst når de flyttet fra hverandre. Frithjof Wilhelm går i lære som maler og 19 år gammel er han ferdig utdannet malersvenn. Inntil da virker det som alt er bra, selv om mor ganske sikkert sliter økonomisk, hun livnærer familien ved å sy kokarder (hattepynt) til uniformshatter. 

Den 18. desember 1880 dømmes han til 9 måneders straffearbeid i Botsfengselet for å ha tatt seg inn i et hus, som har brent sammen med tre kamerater og plukket med seg et lommeur som de solgte og festet bort pengene. Det kan virke som han, som er eldst av de fire, de andre er 18 og 19 år, har påtatt seg skylden. De andre får langt kortere straff.

 

Fra protokoll:

«RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0019: 606f - 897f, 1880-1881, s. 185

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10101603151189

Fridthjof Vilhelm Larsen (Andersen)

er efter Præsteattest født i Trefoldighets Menighet i Christiania 12/3 60 af Forældre Snedkersvend Anders Larsen og Hustru Marie Bolette Fredrikke Abelsted. Confirmert 15 Augst. Ugift. Barnløs. Malersvend. Hjemsted Christiania.

Ved Christiania Byrets Dom af 18. December 1880 er han for grovt Tyveri ilagt 9 Maaneders Strafarbeide.

Sag med Gustav Larsen, Ole Christian Olsen og Axel Olsen, der blev ilagt henholdsvis 25, 20 og 10 Dages Fængsel paa Vand og Brød.

Angjældende er tiltalt for under en Ildebrand i Munkedamsveien No. 21 fra denne Gaard at have stjaalet et Uhr med Guldkjæde, Medaljon og Signet, - og de øvrige Medtiltalte for Delagtighed heri.

Kosterne er værdsatte til 75 Kroner. Angældende har tilstaaet Tyveriet. Kosterne pantsattes, og i Forening turede de Angældende op Pengene. "Han har i Arresten været advaret mod "Telegrafering" med at skrive paa sine Madkopper og dertil vist en fræk Benægtelse."

Den 24. December 1880 indkom han i Fængslet paa 6 Maaneder.

Løsladt 24. Juni 1881.

Extrapenge Kr. 20.00

Fik i Beklædning af Fængslet:

Frakke af Sommertøi, Buxer af Engelsk Skind, Vest af Verken, Hue, Halstørklæde, Strømper, Sko.

I mellomkolonnene er det datoer, karakterer for Opførsel og Flid og hvor mye han har fortjent.

Fader død for 5 Aar siden, Moder lever som Enker her i Byen og lever af at sye Cocarder. 6 Søskende, Marie (25 Aar) er gift med Skuespiller Berg ved Chr. Theater. Martin (31 Aar) er Formand ved S? ??, Axel (23 Aar) er conductør ved Drammenbanen, Jenny (18 Aar) er hjemme, Henrik Valdemar (16 Aar) ligeledes, Carl (12 ligeledes). Ingen af Slægten straffet. Har altid? boet hjemme hos Moderen, sidst i Hammersborggade? 2.

Har i 4 1/2  Maaned været hos ?? Myrvold og 4 Aar hos Huster?, hos hvem han for 1 1/02 Aar siden blev udlært som Svend. ?? har han ?? drevet for sig selv. Har ogsaa hos Malermester Roth. Forbliver her i Byen naar han har udstaaet sin Straf.

Blev alvorlig advaret i ?? af sit ?? i Districtfængslet.»

I september 1883 blir han far for første gang da sønnen Frithjof Waldemar Alexander blir født og i desember samme år gifter han seg med Severine Andrea Sørensen Frestad. Sammen får de 3 barn til, Sally Viktoria i 1885, Hjalmar Franklin i 1887, som dør 2 år gammel, og Viktor Ferdinand i 1889. Ekteskapet ble oppløst i 1896. I løpet av de årene hadde Frithjof Wilhelm også fått 5 barn med forskjellige andre kvinner, Klara Bergliot i 1886, Frithjof Eberhard i 1891, Marie Fredrikke Ovidie i 1892, Dagmar Hermanna i 1893 og Vilhelm Mikal i 1894. med sin svigerinne Kristine Marie Terjesen, søster til sin hustru.

I juli 1887 ble han dømt til 7 måneder på Akershus straffeanstalt for tyveri og bedrageri. 

I 1895 har han truffet Inga Amalie Andersen, som han ønsker å gifte seg med. De får sønnen Bjarne Alexius i 1896 og sønnen Trygve Amandus i 1897. Men helt trofast har Frithjof Wilhelm heller ikke vært denne gang, i januar 1897 kommer også sønnen Thorolf Lauritz til verden, mor er Dorthea Marie Hansen. I 1898 inngår Inga Marie og Frithjof Wilhelm ekteskap og ytterligere 3 barn kommer til verden, Solveig Amalie Viktoria i 1899, Hjørdis Caspara i 1901 og Astrid Fiola i 1903. Ved folketellingen i 1910 er han midlertidig bosatt på Arbeidsanstalten i Storgaten 36, Prindsen, antakelig for løsgjengeri. Men ser at han fremdeles har samme adresse som sin hustru Inga Amalie. Men mener at de også ble skilt, uvisst når. Jeg finner heller ingen dødsdato for Oksen, som var tilnavnet han fikk, muligens på grunn av størrelsen, han var 1,88 høy og man ser av bildene at han var en flott kar å se til hva utseendet angikk. 

Kilder:

Digitalarkivet.no

FamilySearch.org.

Etterkommere etter smeden Daniel Hansen

SAMLESIDE

 Vossegaten 22 på Torshov

Familien flytter til Kampen

Min mamma

Min mormor Hanna og hennes aner

Vallonerne

Smeden Daniel Hansen og hans to hustruer

Smedens foreldre, hvem var de

Marie og Anthon Aspelund og deres barn

Skredder eller smed

Våre adelige aner

 Vi er etterkommere etter Jens Wernersen Werenskiold, godseieren til Borregaard, som ble adlet i 1717. Om denne delen av slekten kan man lese om i boka Slekten Werenskiold-Wærnschiold, den vestre linjen

Vi er også etterkommere etter den svenske adelsslekten Storm.

I tillegg stammer vi også fra den danske uradelsslekten Brahe via vår forfar Jørgen Jørgensen, som var bosatt på Barløseborg, Fyn i Danmark. Han var uekte sønn av Jørgen Steensen Brahe, jfr. boka En gammel Baag Herreds Slægt.

Etterkommere etter Fredrikke Marie Bolette Abelsted

 SAMLESIDE 

Min morfar Alfred Cornelius Larsen og hans aner

En vev med møtende tråder, Futen Christen Jensen og mine finske aner.

Kirkegaten 10 huset der Hans Mortensen Abelsted hadde sitt vertshus.

Skaugum, Bogstad, Havslund og Borregaard var en gang i slektens eie

Hvilke tanker hadde kongen?

Oldefar Axel Ludvig Larsen

Fredrikke Marie Bolette Abelsted

Tipptippoldemor Olia Juul

Henrik Waldemar Larsen

Hannibal og Bodil (Boel) Juul

Restauratør Carl Emil Larsen og hans familie

Våre adelige aner

Min finneslekt

Min fars slektstavle

Jeg er halvt skogfinne fordi hele min fars slekt, med unntak av en liten del, innvandret fra Finland for 300-400 år siden. Den lille delen står oppført i den svenske kirkeboka som Isak Norsk og var far til min tippoldefar Anders Isaksen. Artig var det også å finne at jeg nedstammer direkte fra de to første finnene som bosatte seg her i Grue, Pekka Laurinpoika Räisäinen  og Tapani Paavonpoika Mulikka. Pekka ble født i Räisällä by, Rautalampi i Finland ca 1600 og Tapani i Saarijärvi, Pääjärvi i Finland omtrent samtidig. De bosatte seg på hver sin side av innsjøen Røgden like innenfor grensen mot Sverige der de ryddet hver sin gård, Pekka på Lauhaugen og Tapani i Vålberget, Pekka ble til Peder og Tapani til Steffen. 

De første finnene, som betalte skatt i Solør, ble fastboende. De skaffet seg bygselbrev og ble leilendinger under Hans Majestet Kongen av Danmark/Norge. På den tiden (1642-1652) var det Christen Jensen som var ”hans Majestets foged” i Solør og som de hentet sine bygselbrev fra. De fem første finner som fikk slike bygselbrev av fogd Christen Jensen i Solør var: 

• Johan Pedersøn på Varaldskogen 
• Peder Lauridtsøn på Lauvhaugen 
• Stephen på Vålberget 
• Peder Pelle ved Øyern og 
• Pouel Ratiche ved MellemRygden seinere Rotberget 

Kilde: 

Finsk innvandring til Norge 350 år 1645-1995

Finnemantallet 1686

Fogd Christen Jensen er min ane på min morfars side, så egentlig merkelig å finne slike møtende tråder i min slekt langt tilbake i tiden. Christen Jensen ble født på Jylland i Danmark i 1604. 

Finnene beholdt lenge sitt språk, selv min farmor, født i 1864, kunne nok en del finsk. Men foreldrene sluttet etter hvert å snakke finsk til sine barn er blitt meg fortalt og vi må nok og regne med at det finske språket de tidligere skogfinnene snakket kanskje heller ikke var likt dagens finsk. Språk er tross alt i en stadig utvikling. 

Blant mine aner finner jeg utallige finske slektsnavn, Räisäinen, Mulikka, Karhinen, Öhmöinen, Ratikäinen og Navilainen for å nevne noen, sistnevnte er mitt slektsnavn. Steffen Pedersen Navilainen ble født i Torsby i Sverige ca 1662 og døde i Rotneberget i Grue Finnskog i juni 1742. Min farfar, Johannes Pedersen Storberget av slekten Navilainen, ble født i Bjørsjøtorpet i 1859. 

Farmor, Anne Johannesdatter Holen, der mangler jeg et finsk slektsnavn. Hennes far Johannes Johannessen Holen var oldebarn til Isak Norsk. Mor til Anders Isaksen, Karin Hansdatter, var muligens født i Rosanstorpet i  Østmark,  Värmland, men usikkert, hun kan og kun ha vært i tjeneste der da hun fødte sønnen Anders. Så muligens var Karin Hansdatter av slekten Rusanen, men det er høyst usikkert. Jeg finner at hennes mor, Karin Hindriksdatter først var gift med Lars Johansson før 1757, men Karin Hansdatter er født i 1750 og ikke datter av Lars Johansson. Og faren Hans, her vet jeg ikke patronymikon, eller om Karin Hindriksdatter var gift med ham finner jeg ikke. Finner henne kun som enke i Hallvardstorp i Østmark, der barnebarnet Anders Isaksen bor sammen med henne. 

Min farmors mor, Anne Olsdatter Holen, var av slekten Mulikka. Samtlige av disse sees i min fars slektstavle. 

Kilder:

Grueboka Finnskogen av Hans Marius Trøseid

Finnemanntallet 1686

Antti Mulikka and his descendants av Asko Vuorinen

Digitalarkivet.no

Riksarkivet.se

Nasjonalbiblioteket.no

,

Min oldemor, Anne Olsdatter Holen av slekten Mulikka, mor til min farmor.

Min farmors barndomshjem Helgebergsholen slik
det var i hennes barndom.  Man ser av skorsteinene at dette var en røykstue.

Min oldefar Peder Pedersen Bjørsjøtorpet av slekten Navilainen, far til min farfar
Johannes Pedersen Storberget

Bjørsjøtorpet fra den gang husene var der. Husker vi gikk på ski dit da jeg var 14 år. 

Da sto hovedhuset fremdeles, men min far anså ikke gulvet trygt å gå på, så vi kikket bare inn.

Storberget, min farfar kjøpte dette torpet for pengene han tjente etter at han hadde arbeidet som snekker for NSB. Han var med på snekkerlaget som bygde jernbanrestasjonene mellom Kongsvinger og Flisa.
Familiehistorien forteller at han viste fram bankboka da han fridde til farmor Anne.

Farmor Anne Johannesdatter Storberget, født Holen, og farfar Johannes Pedersen Storberget med 7 av sine 9 barn. Min far Olaf sitter på fanget til farfar. Farfars bror, Julius Torp, er på besøk fra USA og tar bildet, jfr utløseren han holder i hånden.

Min far Olaf Johannessen ble født i torpet Storberget i 1904. 

Restauratør Carl Emil Larsen og hans familie

Ruseløkkbakken

 Carl Emil ble født 14. desember 1869 i Ruseløkkbakken 35 som yngste sønn av Fredrikke Marie Bolette Abelsted og hennes ektemann Anders Larsen. Og 10. juli året etter blir han døpt i Trefoldighetskirken i Christiania, som byen fremdeles het. 

Carl XII gate

Ved folketellingen i 1875 finner jeg at moren, Marie Larsen, som hun kalte seg, bor alene med sine to yngste sønner, Henrik Waldemar og Carl Emil, i Carl XII gate 19. Anders Larsen fikk tuberkulose og ved hans død 22. mai 1876 står det nevnt i kirkeboka at han er separert fra konen. Om separasjonen var for å unngå smitte eller av andre årsaker vites ikke. Jeg finner heller intet om de andre hjemmeboende søsknene på denne tiden, mulig de bor sammen med faren. 

Hammersborggata

24. desember 1880, da broren Frithjoph Wilhelm Larsen, født i 1860, blir arrestert og havner i fengsel for å ha stjålet et ur med gullkjede, medaljong og signet under en brann fra et hus i Munkedamsveien 21, bor de hjemmeværende barna sammen med moren Marie Larsen i Hammersborggaten 2. 

Teatergata 9

Ved folketellingen i 1885 bor Carl Emil igjen alene med sin mor i Lille Grensegate 5. og under den kommunale folketellingen i 1891 har de flyttet til Theatergaten 9. Her er de begge registrert som oppvartere i andres tjeneste. 

Akkurat når og hvordan Carl Emil treffer og gifter seg med Anna Elisabeth Weber har jeg ikke klart å finne opplysninger om. Anna Elisabeth er katolikk og de er muligens blitt gift i St Birgitta kirke i Fredrikstad dersom hennes foreldre har flyttet dit fra Avaldsnes der hennes far Johan Weber, født 1843 i Steinbach am Glan, Nassau, Hessen, Tyskland, var mekaniker ved kobberverket. Jeg finner han og hustru Laura, født i Gol i Hallingdal 1840, bosatt som kjøpmenn i Fredrikstad ved senere folketellinger.  

St. Josephs Institutt og internatskole

Ved folketellingen i 1885 var Anna Elisabeth elev ved St. Josephs Institutt i Akersveien 4 i Kristiania. Dette var en katolsk internatskole. 

13. mai 1895 blir datteren Signe Antonie født, uvisst hvor familien da er bosatt da man ikke får innsyn i katolske kirkebøker. 

Bogstadveien 34

I Adresseboka for 1897 har Carl Emil Larsen startet kafé i Bogstadveien 34, han er nå restauratør i likhet med broren Henrik Waldemar. Ved folketellingen i 1901 finner jeg at Møllhausen er konditor i kafeen. I tillegg har familien en tjenestepike og en cafejomfru.og Fredrikke Marie Bolette Abelsted bor sammen med sin yngste sønn og hans familie. Men i 1902 leser jeg i den kommunale folketellingen at Carl Emil er uhelbredelig syk og har vært det i 2 år. Og hustruen Anna Weber Larsen har overtatt som restauratrise. 

I 1904 har familien ifølge Adresseboka flyttet til Briskebyveien 30, men i Adresseboka for 1905 driver de spisested i Lille Strandgate 5, der de også bor i etasjen over. 

Bildet viser Arbinsgate 1, der Henrik Ibsen bodde. 

Men det blir av kort varighet for allerede ved den kommunale folketellingen 31. desember 1905 har familien akkurat flyttet inn i Arbinsgate 8 der de bor da Fredrikke Marie Bolette Abelsted dør av brystkreft 25. oktober 1906. Men allerede ved den kommunale folketellingen i 1907 har familien igjen flyttet, hvor er ukjent. 

Ved den kommunale folketellingen i 1910 bor familien i Munkedamsveien 1 der Carl Emil dør av nyrebetennelse 23. november 1910. 

I 1911 har Anna Weber Larsen startet grønthandel i Holbergsgate 6 for å forsørge seg og datteren. Men hun og datteren Signe Antonie bor fremdeles i Munkedamsveien 1.  Der bor de antakelig også da Signe Antonie nedkommer med datteren Käthe Margaret 12. mai 1914. Far er ukjent, datteren døpes i St. Birgitta katolske kirke i Fredrikstad ifølge kirkeboka for Fagerborg, der Käthe Margaret blir konfirmert i 1930. Kun Signe Antonie står oppført som forelder. Kan Signe Antonie ha vært utsatt for en voldtekt av en ukjent i 1913? Eller ønsker hun ikke å oppgi barnefaren? 

Bakkegata i Vika

1. februar 1915 har mor, datter og barnebarn nylig flyttet til Bakkegata 16, men allerede året etter bor de rett over gaten, i Skolegata 14 i Vika der de også bor da Anna Weber Larsen dør etter et langt og smertefullt sykeleie ifølge dødsannonsen. 

29. mai 1920 gifter Signe Antonie seg med Irving Bocklum Mørch og får to sønner i ekteskapet, Carl Johan i 1922 og John Irving i 1929. I 1938 gifter Käthe Margaret seg med Olav Eng og de får to barn. Den 17. januar 1949 dør Signe Antonie bare 51 år gammel og blir begravet på Vestre Aker kirkegård. 

KILDER:

• Digitalarkivet
• Nasjonalbiblioteket
• Gravminner
• Minnesider.no
• Oslobilder.no