Min finneslekt

Min fars slektstavle

Jeg er halvt skogfinne fordi hele min fars slekt, med unntak av en liten del, innvandret fra Finland for 300-400 år siden. Den lille delen står oppført i den svenske kirkeboka som Isak Norsk og var far til min tippoldefar Anders Isaksen. Artig var det også å finne at jeg nedstammer direkte fra de to første finnene som bosatte seg her i Grue, Pekka Laurinpoika Räisäinen  og Tapani Paavonpoika Mulikka. Pekka ble født i Räisällä by, Rautalampi i Finland ca 1600 og Tapani i Saarijärvi, Pääjärvi i Finland omtrent samtidig. De bosatte seg på hver sin side av innsjøen Røgden like innenfor grensen mot Sverige der de ryddet hver sin gård, Pekka på Lauhaugen og Tapani i Vålberget, Pekka ble til Peder og Tapani til Steffen. 

De første finnene, som betalte skatt i Solør, ble fastboende. De skaffet seg bygselbrev og ble leilendinger under Hans Majestet Kongen av Danmark/Norge. På den tiden (1642-1652) var det Christen Jensen som var ”hans Majestets foged” i Solør og som de hentet sine bygselbrev fra. De fem første finner som fikk slike bygselbrev av fogd Christen Jensen i Solør var: 

• Johan Pedersøn på Varaldskogen 
• Peder Lauridtsøn på Lauvhaugen 
• Stephen på Vålberget 
• Peder Pelle ved Øyern og 
• Pouel Ratiche ved MellemRygden seinere Rotberget 

Kilde: 

Finsk innvandring til Norge 350 år 1645-1995

Finnemantallet 1686

Fogd Christen Jensen er min ane på min morfars side, så egentlig merkelig å finne slike møtende tråder i min slekt langt tilbake i tiden. Christen Jensen ble født på Jylland i Danmark i 1604. 

Finnene beholdt lenge sitt språk, selv min farmor, født i 1864, kunne nok en del finsk. Men foreldrene sluttet etter hvert å snakke finsk til sine barn er blitt meg fortalt og vi må nok og regne med at det finske språket de tidligere skogfinnene snakket kanskje heller ikke var likt dagens finsk. Språk er tross alt i en stadig utvikling. 

Blant mine aner finner jeg utallige finske slektsnavn, Räisäinen, Mulikka, Karhinen, Öhmöinen, Ratikäinen og Navilainen for å nevne noen, sistnevnte er mitt slektsnavn. Steffen Pedersen Navilainen ble født i Torsby i Sverige ca 1662 og døde i Rotneberget i Grue Finnskog i juni 1742. Min farfar, Johannes Pedersen Storberget av slekten Navilainen, ble født i Bjørsjøtorpet i 1859. 

Farmor, Anne Johannesdatter Holen, der mangler jeg et finsk slektsnavn. Hennes far Johannes Johannessen Holen var oldebarn til Isak Norsk. Mor til Anders Isaksen, Karin Hansdatter, var muligens født i Rosanstorpet i  Østmark,  Värmland, men usikkert, hun kan og kun ha vært i tjeneste der da hun fødte sønnen Anders. Så muligens var Karin Hansdatter av slekten Rusanen, men det er høyst usikkert. Jeg finner at hennes mor, Karin Hindriksdatter først var gift med Lars Johansson før 1757, men Karin Hansdatter er født i 1750 og ikke datter av Lars Johansson. Og faren Hans, her vet jeg ikke patronymikon, eller om Karin Hindriksdatter var gift med ham finner jeg ikke. Finner henne kun som enke i Hallvardstorp i Østmark, der barnebarnet Anders Isaksen bor sammen med henne. 

Min farmors mor, Anne Olsdatter Holen, var av slekten Mulikka. Samtlige av disse sees i min fars slektstavle. 

Kilder:

Grueboka Finnskogen av Hans Marius Trøseid

Finnemanntallet 1686

Antti Mulikka and his descendants av Asko Vuorinen

Digitalarkivet.no

Riksarkivet.se

Nasjonalbiblioteket.no

,

Min oldemor, Anne Olsdatter Holen av slekten Mulikka, mor til min farmor.

Min farmors barndomshjem Helgebergsholen slik
det var i hennes barndom.  Man ser av skorsteinene at dette var en røykstue.

Min oldefar Peder Pedersen Bjørsjøtorpet av slekten Navilainen, far til min farfar
Johannes Pedersen Storberget

Bjørsjøtorpet fra den gang husene var der. Husker vi gikk på ski dit da jeg var 14 år. 

Da sto hovedhuset fremdeles, men min far anså ikke gulvet trygt å gå på, så vi kikket bare inn.

Storberget, min farfar kjøpte dette torpet for pengene han tjente etter at han hadde arbeidet som snekker for NSB. Han var med på snekkerlaget som bygde jernbanrestasjonene mellom Kongsvinger og Flisa.
Familiehistorien forteller at han viste fram bankboka da han fridde til farmor Anne.

Farmor Anne Johannesdatter Storberget, født Holen, og farfar Johannes Pedersen Storberget med 7 av sine 9 barn. Min far Olaf sitter på fanget til farfar. Farfars bror, Julius Torp, er på besøk fra USA og tar bildet, jfr utløseren han holder i hånden.

Min far Olaf Johannessen ble født i torpet Storberget i 1904. 

Restauratør Carl Emil Larsen og hans familie

Ruseløkkbakken

 Carl Emil ble født 14. desember 1869 i Ruseløkkbakken 35 som yngste sønn av Fredrikke Marie Bolette Abelsted og hennes ektemann Anders Larsen. Og 10. juli året etter blir han døpt i Trefoldighetskirken i Christiania, som byen fremdeles het. 

Carl XII gate

Ved folketellingen i 1875 finner jeg at moren, Marie Larsen, som hun kalte seg, bor alene med sine to yngste sønner, Henrik Waldemar og Carl Emil, i Carl XII gate 19. Anders Larsen fikk tuberkulose og ved hans død 22. mai 1876 står det nevnt i kirkeboka at han er separert fra konen. Om separasjonen var for å unngå smitte eller av andre årsaker vites ikke. Jeg finner heller intet om de andre hjemmeboende søsknene på denne tiden, mulig de bor sammen med faren. 

Hammersborggata

24. desember 1880, da broren Frithjoph Wilhelm Larsen, født i 1860, blir arrestert og havner i fengsel for å ha stjålet et ur med gullkjede, medaljong og signet under en brann fra et hus i Munkedamsveien 21, bor de hjemmeværende barna sammen med moren Marie Larsen i Hammersborggaten 2. 

Teatergata 9

Ved folketellingen i 1885 bor Carl Emil igjen alene med sin mor i Lille Grensegate 5. og under den kommunale folketellingen i 1891 har de flyttet til Theatergaten 9. Her er de begge registrert som oppvartere i andres tjeneste. 

Akkurat når og hvordan Carl Emil treffer og gifter seg med Anna Elisabeth Weber har jeg ikke klart å finne opplysninger om. Anna Elisabeth er katolikk og de er muligens blitt gift i St Birgitta kirke i Fredrikstad dersom hennes foreldre har flyttet dit fra Avaldsnes der hennes far Johan Weber, født 1843 i Steinbach am Glan, Nassau, Hessen, Tyskland, var mekaniker ved kobberverket. Jeg finner han og hustru Laura, født i Gol i Hallingdal 1840, bosatt som kjøpmenn i Fredrikstad ved senere folketellinger.  

St. Josephs Institutt og internatskole

Ved folketellingen i 1885 var Anna Elisabeth elev ved St. Josephs Institutt i Akersveien 4 i Kristiania. Dette var en katolsk internatskole. 

13. mai 1895 blir datteren Signe Antonie født, uvisst hvor familien da er bosatt da man ikke får innsyn i katolske kirkebøker. 

Bogstadveien 34

I Adresseboka for 1897 har Carl Emil Larsen startet kafé i Bogstadveien 34, han er nå restauratør i likhet med broren Henrik Waldemar. Ved folketellingen i 1901 finner jeg at Møllhausen er konditor i kafeen. I tillegg har familien en tjenestepike og en cafejomfru.og Fredrikke Marie Bolette Abelsted bor sammen med sin yngste sønn og hans familie. Men i 1902 leser jeg i den kommunale folketellingen at Carl Emil er uhelbredelig syk og har vært det i 2 år. Og hustruen Anna Weber Larsen har overtatt som restauratrise. 

I 1904 har familien ifølge Adresseboka flyttet til Briskebyveien 30, men i Adresseboka for 1905 driver de spisested i Lille Strandgate 5, der de også bor i etasjen over. 

Bildet viser Arbinsgate 1, der Henrik Ibsen bodde. 

Men det blir av kort varighet for allerede ved den kommunale folketellingen 31. desember 1905 har familien akkurat flyttet inn i Arbinsgate 8 der de bor da Fredrikke Marie Bolette Abelsted dør av brystkreft 25. oktober 1906. Men allerede ved den kommunale folketellingen i 1907 har familien igjen flyttet, hvor er ukjent. 

Ved den kommunale folketellingen i 1910 bor familien i Munkedamsveien 1 der Carl Emil dør av nyrebetennelse 23. november 1910. 

I 1911 har Anna Weber Larsen startet grønthandel i Holbergsgate 6 for å forsørge seg og datteren. Men hun og datteren Signe Antonie bor fremdeles i Munkedamsveien 1.  Der bor de antakelig også da Signe Antonie nedkommer med datteren Käthe Margaret 12. mai 1914. Far er ukjent, datteren døpes i St. Birgitta katolske kirke i Fredrikstad ifølge kirkeboka for Fagerborg, der Käthe Margaret blir konfirmert i 1930. Kun Signe Antonie står oppført som forelder. Kan Signe Antonie ha vært utsatt for en voldtekt av en ukjent i 1913? Eller ønsker hun ikke å oppgi barnefaren? 

Bakkegata i Vika

1. februar 1915 har mor, datter og barnebarn nylig flyttet til Bakkegata 16, men allerede året etter bor de rett over gaten, i Skolegata 14 i Vika der de også bor da Anna Weber Larsen dør etter et langt og smertefullt sykeleie ifølge dødsannonsen. 

29. mai 1920 gifter Signe Antonie seg med Irving Bocklum Mørch og får to sønner i ekteskapet, Carl Johan i 1922 og John Irving i 1929. I 1938 gifter Käthe Margaret seg med Olav Eng og de får to barn. Den 17. januar 1949 dør Signe Antonie bare 51 år gammel og blir begravet på Vestre Aker kirkegård. 

KILDER:

• Digitalarkivet
• Nasjonalbiblioteket
• Gravminner
• Minnesider.no
• Oslobilder.no

Hannibal og Bodil (Boel) Juul

Bodil Chatrine Holm ble født i Torstrand i Larvik i 1762 som datter av kjøpmann Ole Holm og hustru Maren Nilsdatter. Nøyaktig fødselsdato er ikke mulig å finne da kirkebøkene i Larvik ikke er ført før i 1779. 10. desember 1789 giftet hun seg i Larvik kirke med kontorbetjent ved Fredriksværn Hannibal Jørgensen Juul. De bosatte seg på Fredriksværn i Baraque bygning 3 hvor deres barn blir født. Etterhvert avanserer Hannibal Juul til fullmektig, jfr. S.H. Finne-Grønns bok «Familien Abelsted - en gren av Christianiaslekten Leuch”. Men familiens liv på Fredriksværn synes å ta slutt ved det selvstendige Norges fødsel i 1814 da Norge fikk egen grunnlov og gikk fra å være en del av dansk-norsk helstat til en union med Sverige. Hannibal Juul var dansk og det er mulig han da mistet jobben på Fredriksværn. For ved folketellingen i 1815 finner jeg familien bosatt i matrikkel nr 445 i Pipervika, det senere Strandgaten 14a, der Hannibal Juul står oppført som skriver. 

Om Bodil Cathrine Holm kjenner jeg kun til foreldrene, lenger tilbake i slekten hennes er umulig å finne siden kirkebøker ikke er å finne lenger tilbake enn til 1779 for området hvor de bodde. 

Jeg fant, ved hjelp av andre slektssider at Hannibal Juul var født i Danmark, men måtte ha hjelp fra gruppa Genealogiske forum på Facebook for å finne ut hvor i Danmark han kom fra. De fant skiftet etter hans far, der Hannibal Juul er nevnt som eldste sønn, dog med en dårlig tyding av opprinnelig tekst da han står oppført som mortifician, dvs bedemann, i Frederikshavn, Norge. Jeg finner, ved hans barns dåp, at Hannibal Juul står oppført som Mons. Antar dette er en forkortelse for det franske Monsieur da han ved en annen dåp står oppført som Herr Hannibal Juul. 

Her fra skiftet etter hans far:

Jorgen Christian Juul i N.Nibstrup, Sulsted sogn     13 Jun 1800      pg 99,103,106,119,134,143

WIFE:    Ane Cathrine Wedle

CH:      Hannibal Jorgensen Juul     over 30, mortician i Frederikshavn, Norge

         Hans Jorgen Jorgensen Juul        premier lieut. w/ armprendsens regmt i Khvn

         Mathias Gronvall Juul  27-28

         Christian Jorgensen Juul not 25, i Woldberggd i Sundbye

         Ane Cathrine Jorgensdtr Juul      = Rasmus Winther selv i Gammellund, Fyen

         Sophie Hedevig Juul      = Peder Ilum i Woirbergd

         Cathrine Elisabeth Juul  = Soren Forslef i Leerup sogn

         Caroline Jorgensdtr Juul  minor i Woarberggd

gd: Christen Larsen Staer i Sulsted                 wgd: Iver Ovesen i Haastrup / Christen Callundan

[Kjaer Herred, Aalborg; 1793-1806 skp; film 43431]

(Feil i innføring på Hannibal Jørgensen Juul, han var bosatt på Fredriksvern og antakelig har det stått MONS.)

Ser her at hans søster søster Ane Cathrine var gift med Rasmus Winther, hvis sønn var Mathias Winther https://da.wikipedia.org/wiki/Mathias_Winther. Jeg kom da over et slektstre publisert på Wads sedler, etterspurte ektheten på dette slektstreet, hvilket nesten ble oppfattet som en fornærmelse i gruppa Genealogiske forum, omtrent som å banne i kirken. Så jeg regner med at slektstreet stemmer og legger det ut her. Jeg har ikke tatt med den midterste seddel, som kun omhandler Mathias Winthers slekt. Men her er lenken til samtlige sedler. https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&sort=e&ret=14&vis=2&nr=13310&navn=Juul+J%C3%B8rgen+Christensen

Karen Clausdatter, som i slektstreet her er gift med Jørgen Christensen Juul, er barnebarn til Jørgen Jørgensen, som var uekte sønn av Jørgen Steensen Brahe, jfr. En Gammel Baag Hærreds Slækt http://www.histfyn.dk/PDF/1917/En%20gammel%20Baag%20Herreds%20Sl%C3%A6gt.pdf

Jeg legger i tillegg ved lenken til denne Wads seddelen https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&id_nr=42526&sort=e&vis=2&navn=Clausdatter+Karen

Ser av Mathias Winthers slektstre at denne slekten forpaktet ulike danske gods. Forpakteren på danske gods drev godset for eieren, som oftest var en adelsmann. Det kan virke som forpakteren også bodde på slottet, jfr følgende Wads seddel, der forpakteren og hans hustru innbyr til sin datters bryllup på slottet Hindsgavl på Fyn.

https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&id_nr=30314&sort=e&vis=2&navn=Clausdatter+Karen.

Kontaktet Danske Herregårde https://www.danskeherregaarde.dk/ for å få litt historikk, hvem var forpakterne, hvilken samfunnsklasse tilhørte de etc. Fra gammelt av var forvalteren ofte en yngre sønn, som ikke arvet godset eller herregården, men som forvaltet, altså drev gården, for sin eldre bror. Senere ble godsforpakterne en egen samfunnsklasse som sto mellom adelen og borgerskapet. Ofte bodde forpakterfamilien på godset, som vi må anta Jørgen Christensen Juul og hustru Karen Clausdatter gjorde da de sendte ut invitasjoner til sin datters bryllup på slottet Hindsgavl, https://issuu.com/realdaniaby/docs/hindsgavl_slot_standard_udgave. 

Men hvor på Fyn ble Hannibal Jørgensen Juul født? Hvilken herregård forpaktet hans far på den tiden? Jeg har ikke klart å finne fødsel verken til Hannibal eller noen av hans søsken i danske kirkebøker. Det er mest sannsynlig at kirkeboka der de ble døpt ikke er innlevert. Og hvorfor fikk han navnet Hannibal? Etter navneskikkene på den tiden skulle han blitt kalt Jørgen etter sin farfar, men ser det er brudd i navnerekkefølge også i generasjonen før, faren har fått navnet Jørgen Christian, der Christian er etter farfaren Christen. Og ser jeg på bror til Hannibal har han fått navnet Hans Jørgen, hvilket vil tilsi at han er oppkalt etter både sin morfar og sin farfar. Er det en kjent person som har båret Hannibal til dåpen, enke etter en kjent Hannibal? Og hvorfor havnet Hannibal i Norge, mens broren Hans Jørgen ser ut til å ha overtatt gården etter faren? Var Hannibal sønn av Jørgen Christian Juul? Det ser i alle fall ut til at han har mottatt arv etter faren og han selv oppkaller sin sønn etter sin far, egentlig begge sine sønner, siden den første dør tidlig og neste sønn får samme navn. Men akkurat dette med navnet Hannibal forblir et mysterium. Det samme gjør egentlig hva som skjer med han og Bodil i årene etter 1815. De bor begge hos sin eldste datter  Maren Cathrine Siebke og svigersønnen Johan Siebke i sine siste år og dør begge på Tøyen hovedgård. 

Men jeg finner fra skiftet etter Hannibal Juul 11. september 1840 at Johan Siebke da har måttet underholde sine svigerforeldre i 20 år. Jfr. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090519320798. Hva var grunnen? Fattigdom? Sykdom? Det er umulig å få klarhet i. 

 

Skredder eller smed

Leene Maria Hansdatter ble født 10. april 1812 av foreldrene Hans Børresen og Ingeborg Halvorsdatter og ble døpt 6. mai samme år i Aker kirke. På denne tiden bodde foreldrene antakelig i Christiania og dåpen ble innført i klokkerboka for Akershus slottsmenighet. 

16. april 1811 føres forlovelseserklæringen til Hans Børresen og Ingeborg Halvorsdatter inn i kirkeboka for Vår frelsers kirke (Oslo domkirke). Og 17. mai 1811 gifter de seg i samme kirke. Og hele veien står Hans Børresen oppført som skreddersvenn i kirkebøkene.

Men ved folketellingen i 1801 finner finner jeg Hans Børesen, 19 år, som dreng hos en kleinsmedmester i Nedre Slottsgate, matrikkel nr 338, og like under på samme side finner jeg Ingeborg Halvorsdatter, 17 år, som tjenestepike hos en familie i Nedre Slottsgate, matrikkel nr 341. Disse husene ligger omtrent rett overfor hverandre så jeg finner det naturlig at dette må være Leene Marias foreldre. Se utsnitt av 

Grosch' kart over Christiania fra 1830-tallet 

For at man lettere skal kunne se hvor i Christiania dette er, har jeg valgt å ta med et utsnitt av 

Næsers kart over Christiania fra 1860

der vi finner samme sted som tidligere, nå Nedre Slottsgate 17 og 21. Karl Johansgate het den gang Østre gade. Klikk på kartene for å se dem i opprinnelig størrelse. 

Her et bilde fra Nedre Slottsgate tatt i 1882, huset til venstre var nok der i 1801 og kanskje var resterende hus i området tilsvarende. 

Det er uvisst hvor i Christiania de, som gifte, er bosatt, i eller utenfor bygrensen. Intet om dette er nevnt ved Leene Marias dåp i 1812, muligens bor de fremdeles i Aker. Allerede 4. september 1814 finner vi at Ingeborg Halvorsdatter Sognseie er død, noen dødsårsak er ikke oppgitt. Ei heller står hun oppført som enke eller som Hans Børresen hustru. Men vi finner at Leene Maria blir konfirmert fra Sognseie 22. april 1827, muligens vokser hun opp hos sine besteforeldre, Halvor Knutsen og Mallene Siegfridsdatter på Sandbraaten ved Sognsvannet. Men Mallene dør allerede i 1822 og Halvor Knutsen i 1826. Kanskje er det annen slekt som tar seg av henne, kanskje hennes far, Hans Børresen, om han lever. Noe mer klarer jeg ikke å finne på nåværende tidspunkt. Og selvsagt er det godt mulig at Hans Børresen, selv om han i 1801 gikk i smedlære, kan ha skiftet yrke innen han giftet seg i 1811. Kanskje ble han skadet, dette er umulig å finne ut. Men jeg er ganske sikker på at Hans Børresen og Ingeborg Halvorsdatter bodde like i nærheten av hverandre i 1801 og kanskje forelsket seg i hverandre. 

Henrik Valdemar Larsen

Nest yngste bror til min oldefar Axel Ludvig Larsen, Henrik Valdemar Larsen, var en foretaksom herre. Han drev først restaurant og hotell i Torggaten i Oslo, senere drev han i noen år hotell Continental og Theatercafeen, der han innførte taffelmusikken ifølge Oslo Byes Vel og ifølge familiehistorien gikk til sak mot Sirkus Verdensteater fordi løvebrølene derfra vekket hotellets gjester og i 1905 var han innehaver av Dronningen restaurant.

Henrik Valdemar Larsen og hans kone Lina drev restaurant og hotell her i dette huset i Torggaten i Oslo, den gang Kristiania. Mulig han også hadde serveringen i Fahlstrøms teater, som holdt til i lokalene der vi senere fant Eldorado kino.

Bildene her er funnet på Oslobilder.no

I 1900 overtok de driften av Hotell Continental og Theatercafeen der Henrik Larsen blant annet innførte taffelmusikken.

Hotell  Continental 1904, på denne tiden bodde  Henrik Larsen her med sin kone Lina og sønnene Olaf Waldemar, født 1886, og Henry Ludvig, født 1891. Familiehistorien forteller at min morfars onkel gikk til sak mot Sirkus Verdensteater grunnet løvebrølene vekket hotellets gjester nattestid.

Fra Theatercafeen, sakset fra Nasjonalbibliotekets bildesamling, slik interiøret var på den tiden.

Sakset fra Bergens Aftenblad 1902.

Sønnen, Henry Ludvig  Larsen, født 1891, deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.Han vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske fireren med styrmann som kom på tredjeplass bak Sveits og USA. Mannskapet på den norske båten var Birger Var, Theodor Klem, Henry Larsen, Per Gulbrandsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge

Tipptippoldemor Olia Juul

Hun ble født i 1793, som tredje barn til Hannibal og Bodil Chatrine Juul, født Holmg, av deres fem barn. S.H. Finne-Grønn beskriver henne i hennes første ekteskap som så sløsete at hennes mann måtte skille seg fra henne. Jeg skal ikke påstå at dette ikke kunne vært tilfelle i starten av hennes ekteskap. Hun ble, 19 år gammel, giftet bort til en nærmere 30 år eldre barnløs enkemann, Seth Lauritz Due, født 1764, en gullsmed. I ekteskapet med ham fikk hun to sønner, Johan Bernhard Due, født. 1815, og Hannibal Julius Due, født 1820. Men hennes ektemann skilte seg ikke fra henne, han bare forsvant ifølge hva en etterkommer etter den ene av hennes sønner har funnet ut.

No 167. Ovenstaaende af Magistraten Guldsmed Lorentz Due og Kone Oline Due under 7de dennes meddelte Skilsmisse Bevilling fra Bord og Seng, approberes. Aggershuus Stift, Christiania 21de Januar 1820.
(Fikk hjelp til å tyde dette i gruppa Slektshjørnet på Facebook.)
Muligens er det denne skilsmissen S.H. Finne-Grønn sikter til. Men kan virke som de ikke ble skilt da selv om skilsmisse ble innvilget. Muligens har Olia på dette tidspunktet vært gravid med sin yngste sønn i dette ekteskapet, han blir født samme år. Og kanskje har dette forårsaket at skilsmissen ble kjent ugyldig.

Men allerede i september samme år søker Lauritz Due om pass for å reise til Bergen og forlater sin hustru og sine sønner.

Hvordan Olia klarte seg, alene med sine to sønner de neste 10 årene vet vi intet om. Jeg kan heller ikke finne noe om at Lorentz Due kommer tilbake til Christiania. Men i 1830 søker hun på ny kongen om skilsmisse grunnet hun har truffet en ny kommende ektemann.

Jeg leser venstre spalte:
Christiania, den 24de Juni
1830
Guldsmedmester Lorentz
Dues fra Bord og Seng se-
parerede Hustrue, Oline Due,
fød Juul, ansøger underda-
nigst Deres Kongl. Magi-
strat, at det mellom hende og
bemeldte hendes forrige mand
værende Ægteskab naadigst
maae vorde aldeles ophævet
saaledes at hende forundes Til-
ladelse til igien at kunde
indtræde i et nyt, samt at
den hendes i saa Henseende
meddelende Kongl. Bevilling
naadigst maatte forundes hen-
de gratis.

Høyre spalte:

Til Kongen
Efterat undertegnede i henved 7 Aar
havde levet i egteskabelig Forbin-
delse med den sig i Bergen op-
holdende Guldsmedmester Lorentz
Due og i denne Tid var kommen til
den sørgelige Overbeviisning, at Fort-
settelsen af denne vor Forbindelse vil-
le gjøre mig aldeles ulykkelig, beslutte-
de jeg, efterat vi derom vare blev-
ne eenige, at ansøge Øvrigheden om
at vi for Fremtiden maatte leve
separerede i Henseende Bord og Seng.
Saadan Separation blev os
ogsaa af Magistraten bevilget, under
7de Jan. 1820, ligesom samme af Stif-
tet er approberet paafølgende 21de, vide
den herhos under No. 1 underdanigst
følgende Separations Art.
Henved 10 Aar ere nu for-
løbne siden vores Skilsmisse, i
hvilken Tid bemeldte Due for det
meste har været fraværende, uden
at jeg enten har havt nogen sikker
Kundskab om hans Opholdssted eller
om han levede, ligesaalidet som jeg
i al den Tid fra ham har nydt
den ringeste Understøttelse.  Det er saaledes jeg først
nyelig er kommen til Kundskab om, at han for Tiden
lever og opholder sig i Bergen, hvor han ernærer
sig meget kummerligt ved Skjersliberie, hvilket naa-
digst vil erfares af den herhos under No. 2 følgen-
de Attest fra Stiftsprovst Bruun.  Da det al-
tid har været mit Ønske, at faa Egteskabet med
bemeldte Lorentz Due aldeles ophævet, vover jeg herved
underdanigst at ansøge Deres Kongelige Majestæt
om naadigst hertil at maatte forundes Bevil-
ling med Tilladelse at indtræde i nyt Egteskab, i
hvilken Hensigt jeg har erhvervet den herhos fra
Stiftsprovst Sigvardt underdanigst følgende At-
test, her No. 3, og da min Formues Forfatning[?]
og for [......] er saare ringe, saa at det ville
være meget trykkende for mig, at udrede de ved
Bevilligen forbundne Omkostninger, vover jeg
tillige underdanigst, at ansøge Deres Kong. Ma-
jestæt, om at den underdanigst ansøgende Bevilling naa-
digst maae forundes mig gratis.

Underdanigst
Olia Due

Som Laugverge
N. Olsen

(Takk til Aud Sandbu, medlem av Slektshjørnet på Facebook som klarte å tyde teksten her.)

Olia Juul hadde på dette tidspunktet innledet et forhold til Johan Henrik Abelsted og var gravid med sin datter Fredrikke Marie Bolette. Så det haster utvilsomt med skilsmissen slik at hun rekker å inngå nytt ekteskap.

27. januar 1831 gifter Olia seg på ny med Johan Henrik Abelsted i Domkirken i Christiania og 16. mars samme år blir datteren født og døpes 15. april i den samme kirken, som man ser har Domkirken på denne tiden fremdeles et lavere tårn enn i dag. De er da bosatt i Kirkegaten 44 ifølge kirkeboken. Men dette er etter gammel nummerering, mulig det var etter den store bybrannen i 1858 at nåværende gatenummerering ble innført. Huset fikk da ny adresse, Kirkegaten 16, (fant dette ved å sammenligne gamle og nyere kart). Interessant å finne at dette faktisk var huset til Morten Lauritzen Uggle, 1598-1665, som er Johan Henrik Abelsted, 1802-1841, sin forfar. Jeg undres da, hadde huset vært i familiens eie hele tiden siden den gang?

19. mars 1833 kommer en sønn til verden og 15. september samme år blir han døpt Christian August Rudolph i Domkirken i Christiania. Han ble senere skuespiller ved Christiania Theater, blant annet ønsket Henrik Ibsen ham i en rolle, her fotografert på et reklamebilde for sigaretter.

Men ekteparet har problemer, følgende er klippet fra S.H. Finne-Grønns bok «Familien Abelsted - en gren av Christianiaslekten Leuch»:

«Kom først i sættersalen i det av Christopher Grøndahl i 1812 oprettede boktrykkeri i Christiania og gik herfra over til sin yngre bror J. Chr. Abelsted, da denne i 1832 startet sit eget boktrykkeri. Hans helbred, som aldrig hadde været av de robuste, - han opholdt sig saaledes i 1821 og 1822 hos sin ældste svoger Heyerdahl i Høland for at nyde landluften - led imidlertid under det med daarlige sanitære forhold dengang forbundne typesætteri, og da der stadte ulykkelige ægteskabelige divergenser til, blev han saa psykisk deprimert at han maatte slutte som typograf i 1838. Hans hustru vilde da forsøke smaahandelen. ved kgl. resolution av % 1839 fik Abelsted dispensation fra loven av 8 /6 1818 for saavidt angik den befalte tjenestetid ved handelen og den fastsatte alders grænse, hvorefter borgerskap blev ham tilstaat 5/7 1839 som høker i Christiania. Han var imidlertid blit saa nedtrykt at forstanden svigtet, og hans hustru drev derfor høkerhandelen paa egen haand og fortsatte dermed til sin død.»

Olia ble enke i 1841, yngste sønn ble da plassert på Waisenhuset. Såvidt etterkommeren etter Lorentz Due og Olia Juul yngste sønn har funnet ut, ble de 2 eldste sønnene plassert i håndverkslære så snart de var gamle nok, uvisst når, muligens før Olia giftet seg på nytt, Johan Bernhard Due i salmakerlære og Hannibal Julius Due i blikkenslagerlære. 

Når datteren Fredrikke Marie Bolette konfirmeres i Gamle Aker kirke i 1845 er de bosatt på Grønland, akkurat hvor har jeg ikke klart å finne ut. Muligens i nærheten av Olia eldste søster Maren Chatrine Juul, som er gift med botanisk gartner Johan Sibke. Han er kjent for å ha anlagt første del av botanisk hage i Christiania på Tøyen og de var bosatt i Tøyen hovedgården.  
Julius Siebke, sønn av gartner Johan Siebke som ledet anlegget av Botanisk hage, kjøpte eiendommen, nå Urtegaten 50, i 1845, og den fikk navnet Siebkes løkke. 
Kilde Wikipedia. 

Olia’s sønn Hannibal Julius Due bodde på denne tiden i Grønlandsleiret 16, som sees i midten på bildet under, kanskje bodde de sammen med ham og hans familie, disse stedene ligger ganske nær hverandre.

I 1851 blir datteren Fredrikke Marie Bolette gravid, barnets far er bankkasserer Christopher Riis, en mann som er jevngammel med moren Olia. Han står oppført som barnets far i kirkeboken for Domkirken, der barnet blir døpt i februar 1852, en av fadderne er Anders Larsen, som datteren gifter seg med i desember 1853. Jeg har fundert på om Christopher Riis kan ha vært en venn av Olia, som har voldtatt hennes datter eller om de kan ha hatt så stor gjeld at datteren ble solgt til denne 37 år eldre mannen som gjeldsbetaling. En annen mulighet kan selvsagt være å få datteren gift med denne langt eldre mannen, det kan man bare fundere om og kanskje er dette den mest sannsynlige forklaringen. Ser av kirkeboken for Domkirken at de på dette tidspunkt er bosatt ved Bryggene. Uvisst hvor dette er, strandlinjen gikk på denne tiden lenger inn enn i dag, men, siden barnet ble døpt i Domkirken tilsier det at de nå er bosatt innenfor bygrensen. Ved byutvidelsen i 1839 ble blant annet Vaterland innlemmet i  Christiania, Grønland lå fremdeles i Aker. Muligens kan det være området nær jernbanestasjonen... Hovedbanen, nå Sentralstasjonen, ble åpnet i 1854.

Muligens blir Olia boende sammen med datteren og svigersønnen Anders Larsen fram til hun dør av lungebetennelse i 1862, noen dager før hun fyller 69 år. De er da bosatt i Øvre Vollgate 3, som sees helt til venstre på dette bildet.

Kilder:
«Familien Abelsted - en gren av Christianiaslekten Leuch».
Digitalarkivet.
Wikipedia.
Takk til Britt Iren Olsen, etterkommer etter Hannibal Julius Due, som har fremskaffet brev og attester fra ulike arkiver.
Takk til Aud Sandbu, medlem av Slektshjørnet på Facebook, som klarte å tyde brevet Olia Juul sendte til kongen av Danmark/Norge.
Billedmaterialet her er hovedsakelig funnet på Oslobilder.no.

Marie og Anthon Aspelund og deres barn

Marie Magdalene Hansen, som ble kalt Maja, ble født i 1873 og vokste opp som den eldste av Daniel og Caroline Marie Hansens 3 barn som vokste opp. Totalt fødte Caroline Marie 10 barn og døde etter siste fødsel i 1878. To år senere giftet Daniel seg igjen med Marie Johansson, som opprinnelig kom fra Alster Sogn utenfor Karlstad. På bildet under ser vi Maja stående, broren Hans på gyngehesten og søsteren Lovise.

Jeg regner med at også Maja, i likhet med min mormor, etter konfirmasjonen ble ansatt som tjenestepike hos en såkalt finere familie, antakelig innen den katolsk-apostoliske menigheten, som Daniel og Caroline hadde meldt seg inn i 1877 og som også stemoren Marie tilhørte.
på bildet til venstre ser vi en ung Maja stående bak. Foran sitter søsteren Lovise.

Når og hvordan hun traff sin Anthon kjenner jeg dessverre ikke til. Jeg har ikke funnet noe om at Anthon eller hans foreldre tilhørte dissentermenigheten.

Jeg er usikker på når de giftet seg, men eldste sønn, Karl Albert, ble født i 1894 i Asker, kanskje på Aspelund. Neste sønn, Olvar Daniel, ble født i 1896, også i Asker. Og til sist, i 1899, datteren Anna Margrete, i Kristiania.

Jeg vil anta familien da har flyttet til Vossegaten 22 hvor de ble boende fram til Anthon, som førstemann i familien, emigrerte til New York i 1917.

Jeg antar at dette bildet muligens er tatt sommeren 1917, før Anthon emigrerer til USA. Jeg gjenkjenner her min mormor stående mer sort hår og hvit kjole i bakre rekke. Til venstre bak står broren Hans Hansen. I rekken foran fra venstre sees Johanne Hansen, gift med Hans, deretter Maja og Anthon med armen rundt henne, Dagmar Svendsen, som var datteren til Lovise, Margrete og Lovise. De andre klarer jeg ikke å plassere.

I skipspapirene står Anthon oppført som snekker.

Deretter fulgte så Maja med datteren Margrete og sønnen Daniel. 

Sistemann som reiste var sønnen Albert.

I 1922 finner jeg familien bosatt i Henry Street i Brooklyn.

I 1927 klarte ikke  gamle kystskipper Aspelund seg alene på gården lenger og siden Anthon var eldste sønn og odelsgutt kom Maja tilbake til Norge for å stelle for svigerfaren og drive gården. Med seg hadde hun antakelig datteren Margretes sønn Ovar, som var født utenfor ekteskap i 1924 og som hun antakelig hadde ansvaret for da datteren var i jobb.

Maja hadde også barnebarna Daniel (Darling) og Roland boende hos seg på gården i Asker da svigerdatteren Hulda og sønnen Daniel arbeidet i USA.

Min mor, Oddny, som i 1927 var 17 år gammel bodde hos sin tante Maja for å hjelpe til med barna. På gården var det en stor eplehage i tillegg til at det antakelig ble dyrket grønnsaker og i sesongen reiste Maja hver dag til torget i Kristiania der hun solgte frukt og grønnsaker. På bildet under ser vi fra venstre min mor Oddny, tjenestepiken Jenny med Ovar, Maja, svigerinnen Johanne og Majas bror Hans Hansen.

I 1930 døde gamle skipper Ole Nilsen Aspelund. Anthon kom da en tur fra New York for å ordne med salget sv gården. Den ble solgt til hans bror marinelos Christian Aspelund, som bodde på nabogården, senere overtok hans sønn Odd Aspelund, kaptein ved den norske amerikalinje, gården og såvidt jeg har forstått, er den fremdeles i familiens eie. Anthon og Maja returnerte til USA med barnebarnet Ovar.

Såvidt jeg vet må det ha vært på denne tiden svigerdatteren Hulda bosatte seg fast med sønnene Daniel og Roland i Sverige, jeg har aldri hørt noe om at de var i USA. Etter hva min mor fortalte reiste Hulda tilbake til Sverige når hun skulle føde slik at barna skulle bli svenske statsborgere.

Dessverre endte det med at Daniel, som vel hadde gjort karriere i USA, etter hva jeg har hørt innen produksjon av TV, ikke ønsket å bosette seg i Sverige, slik at de ble boende på hver sin side av Atlanteren. Jeg er usikker på når Anthon døde, men tydeligvis mens familien fremdeles bodde i Brooklyn. Daniel dør i Farmingdale, Suffolk Coynty, New York i 1963, 66 år gammel.

Sønnen Albert var sjømann, giftet seg og fikk en sønn og en datter. De ble visstnok boende i Brooklyn. Hans sønn var også sjømann og druknet i Durban.

Datteren Margrete giftet seg etter hvert med Gilbreath, ukjent fornavn, og fikk sønnen Robert i 1930. Usikker på hvor lenge ekteskapet varte. De bodde i Brooklyn på denne tiden og sønnen Ovar meldte seg til tjeneste under 2. verdenskrig.

Han var i flyvåpenet og i 1944 ble flyet han var i skutt ned over Italia. Maja flytter med datteren Margrete og barnebarnet Robert til Fort Wayne, Indiana der hun dør i 1959, 86 år gammel.

Datteren Margrete flytter til Miami, Florida, der hun bor i nærheten av sønnen Robert, hans hustru Ruth og to barnebarn. Hun besøker Norge flere ganger, siste gang i 1967. I 1988 dør hun i Florida, 88 år gammel. Sønnen Robert dør i Inverness, Florida 2014, 83 år gammel.