Familien flytter til Kampen

Mine besteforeldre på morsiden flyttet til Sørumgaten 2 på Kampen i 1911 med sine to eldste barn da min bestefar fikk jobb der. Han var utdannet jerndreier. Offentlig kommunikasjon mellom de ulike bydelene i Oslo var dårlig, derfor ble det som regel til at folk på den tiden flyttet etter jobben. Men jeg har også hørt noe om at min onkel Osvald, født 1908, hadde kastet noe i melkesåa?, i alle fall der melken ble oppbevart på gården i Vossegaten og at min bestemor hadde fått klage på gutten. Hvor sant dette er vet jeg dessverre ikke, men som yngste i familien tviler jeg ikke på at min bestemor var en smule bortskjemt av den resterende familie. Og jeg vet jo at hun, som den resterende familien, var heller snarsint.
Bildet over viser min mor sammen med sin far Alfred og sin onkel Aksel, bror til min mormor.
Ungene lekte i Kampen park fra de var ganske små. Husker min bestemor fortalte om en gang de to eldste vandret av sted og min onkel Osvald snakket ikke helt rent. Besta hadde stått i vinduet og kikket etter dem da en mann spurte: "Er det søsteren din?" "Ja, det er jøstra mi" var svaret. "Hva heter hun da?" spurte mannen. "Ånna Torfira Laten" var svaret. "Og hvor skal dere?" spurte mannen. "På vadavitten og taste ball tallvallerein" svarte min onkel. Min mor het Oddny Viktoria Larsen og de skulle til vannbassenget og kaste ball til hverandre. ;)
Men mine besteforeldre må ha trivdes godt på Kampen, der de ble boende helt til de flyttet inn i aldersbolig på Bjølsen da min bestefar fylte 70 år.
Mange familier bodde den gang i gården, blant annet noen eldre damer, Madam Hansen og Madam Olsen, som hver søndag vandret avsted til kirken, iført skaut og store sjal, og Helene, som livnærte seg med smultringsteking. Hver dag stekte hun opp en diger kurv full med smultringer som hun solgte til butikker og muligens også privat. Hadde hun rester igjen etter dagens tur ble de delt ut blant gårdens mange barn.
Madam Olsen bodde i leiligheten ved siden av mine besteforeldre. Om sommeren pleide min bestemor å reise til slektninger på landet med ungene, mens min bestefar ble igjen i byen og jobbet. De hadde en kattunge  og gamle Madam Olsen var bekymret for om kattungen fikk stell når husmora ikke var hjemme. "Ja da", svarte min bestefar, påtatt alvorlig,  "Jeg har gitt den et par brødskiver og ei skål med kaffe." ;)
Min bestefar var en ivrig turgåer som var vel kjent omkring i Nordmarka, der han fisket og plukket bær, ofte sammen med svogeren Aksel. Ofte dro han avsted med tog fra Tøyen stasjon etter jobben på lørdag. Søndag ettermiddag kom han hjem igjen med ei tine full av multer eller annen bær og et knippe fisk. Og i ferien dro ofte hele familien på tur i Nordmarka, der de overnattet i tømmerkoier. Husker min mor fortalte at en gang kom to store bølinger med kuer, som begynte å sloss utenfor koia.

Alle tre ungene gikk på Kampen skole og jeg har hørt mange historier derfra. Blant annet en gang min mor forsøkte seg som frisør på sin lillebror og skamklipte hans svarte hår noe dugelig, noe som gjorde at han nektet å ta av seg lua i klasserommet. Men av måtte den og læreren spurte hvem som hadde klippet ham. Min mor ble tilkalt til klasserommet og måtte love aldri å gjøre det en gang til. Men hun så at lærer Rasch hadde vondt for å holde seg alvorlig. Og hun startet som voksen i frisørlære.
Min mor hadde frøken Holm som lærer. Her sees klassen utenfor overlærerboligen på Kampen skole. Min mor er nr. 4 fra høyre i bakerste rekke.

Min onkel Rolf var en samler som barn, stadig rundt om på fyllinger og drasset med seg alt mulig rart hjem. Ofte ble tingene lagret i gangen familien hadde felles med gamle Madam Olsen, som mente han sikkert kom til å bli skraphandler når han ble voksen. Min onkel gikk i elektrikerlære, spilte bandy og var en stor beundrer av bokseren Porat. Så jeg antar han overvar en del boksekamper som ble holdt i Sportshallen på Kampen, se Kampen Historielags nettside. Men 23 år gammel fikk han magesår og døde på operasjonsbordet. Husker mamma fortalte at besta ble hvit i håret i løpet av kort tid etter det.