Om meg

Bildet mitt
Norway
Jeg er pensjonert lærer, bosatt på Finnskogen, nær svenskegrensa. Fagområdene er, stort sett, IKT, norsk og spesialpedagogikk. Min store interesse utenom jobben, er slektsgransking og hage, eller kanskje livet i hagen. Alle fugler og dyr som bor i eller besøker min hage. Stedet der jeg bor ligger i sone 7 på klimasonekartet, hvilket begrenser utvalget av planter som overlever her. Under tiden jeg deltok i Lærende Nettverk opprettet jeg bloggen Grue Barne- og Ungdomsskole http://grueskole.blogspot.no/

lørdag 11. juni 2016

Skaugum, Bogstad, Hafslund og Borregaard var en gang i slektens eie

Min morfar, Alfred Cornelius Larsen var utdannet jerndreier og sønn av tomtearbeider Axel Ludvig Larsen og veverske ved Hjula veveri Johanne Elide, født Gulbrandsen. Stor var derfor forbauselsen når jeg startet med å nøste opp min morfars aner. Og jeg skal virkelig være takknemlig for min mors muntlige overføringer av familiehistorie, slik at jeg hadde knagger, som kunne verifisere opplysningene jeg fant, jfr. boka Familien Abelsted , en gren av Christianiaslekten Leuch, skrevet av S.H. Finne-Grønn. For jeg må si at jeg ble overrasket over å finne at min morfar stammet fra en slekt med prester, militært befal og godseiere. Men det var jo noen år før hans tid, mye kan skje og skjedde også gjennom årene fra den gang og til min morfar ble født i 1878.

Morten Lauritzen Ugle, ble født ca 1598. I 1626 ble han ansatt som sorenskriver og rådmann i Asker og Bærum og i 1948 rådmann i Christiania. Han eide blant annet Skaugum, Vækerø og Bogstad gårder og er regnet som den første private eier og grunnlegger av Bogstad gods da han la under seg store deler av Sørkedalen og Nordmarka. Hans datter Eva ble født på Bogstad i 1630 og gift med Morten Nielsen Leuch og med seg i bryllupsgave fikk hun gårdene Jøssin og Holmen, Store Gui, Berger og Børgen i Asker, samt Mortensrud, Gislerud, Bryn, Hajum og Syltingli i Røyken. Dessverre var det det gang mannen som sto for finansene og han var ingen forretningsmann, men musiker. Så det tok ikke lang tid før de hadde mistet det meste grunnet dårlige spekulasjoner. Eva klarte å redde Holmen, der de drev gjestgiveri. Sønnen, Hans Mortensen Leuch, som tok etternavnet Abelsted etter sin mors første ektemann, drev senere gjestgiveri i Kirkegaten, i huset der The Mini Bottle Gallery holder til i dag. Hans sønn igjen, prost Peter Abelsted, er min 5x tippoldefar.

Prostens sønn, secondmajor Hans Petersen Abelsted, giftet seg med Sophie Magdalene Storm, datter av generalløytnant Ulrik Fredrik Storm og Hedevig Werenskiold. Og her kommer vi da over til Hafslund og Borregaard. Hedevig Werenskiold var datter av Jens Werenskiold og Margrethe Lohbeck.

Jens regnes som stamfar til Werenschiold-slekten.

Den norske adelsslekten Werenskiold stammer fra Werner Nielsen (1625-95) som kom til Norge fra Ribe i Danmark på midten av 1600-tallet.
Han drev forretninger først i Farsund, senere i Christiania og til sist i Frdrikstad.
Her ble han gift med Helvig, datter av byens rike lagmann Christen Jensen, selv en innvandrer fra Danmark.
Christen Jensen kom til Frederichstad i 1652, og tjente seg rik på tømmerhandel og eiendomsspekulasjon.
I 1665 kjøpte han Borregaard.
I 1673 fikk Jensen ordnet det slik at svigersønnen ble hans etterfølger som lagmann.
Noe senere ble Jensen også eier av Hafslund, og begge storgårdene gikk etter hans død over til Werner Nielsen.
Selv etter at han var blitt lagmann, fortsatte Nielsen sin omfattende handels- og rederivirksomhet, først og fremst innen trelasthandelen.
Ekteparet Nielsen hadde fire sønner som delte den store arven etter faren.
Niels Wernersen (1669-1741) overtok Hafslund og kjøpte året etter også Trosvik.
Han ble adlet på slutten av 1600-tallet, og tok da slektsnavnet Werenskiold (Werenschiold).
I 1703 ble han amtmann i Smaalenene og steg stadig i rang. I 1733 fikk han Storkors av Dannebrogsordenen.
Hans datter Karen (f. 1700) overtok Hafslund ved hans død.
Hun var gift med oberst Hartvig Huitfeldt, som senere ble general og kommandant i Frederichstad.
Den yngste av brødrene, Jens Wernersen (Werenskiold fra 1717), overtok Borregaard,
mens de to mellomste fikk pengesummer.
Den ene av dem, Otto, døde ung.
Den andre, Christian, oppholdt seg noen år i Danmark og på reiser, men kom på begynnelsen av  1700-tallet tilbake til Norge, kjøpte Trosvik av broren og slo seg ned der.
Han var av samtiden kjent som kunstskjønner og berømt for sine vakre haveanlegg på Trosvik.
Han ble adlet i 1717. Han hadde ingen etterkommere her i distriktet.
Ovenfor nevnte Jens W. til Borregaard overtok i 1732 også Nygaard.
Med sin kone i 1. ekteskap, Margrethe Lobech, hadde han datteren Hedvig.
Hun ble gift med Ulrich Fridrich von Storm, general og kommandant i Frederichstad (jfr. Storms gate). Og datteren Sophie Magdalene ble mor til kaptein Ulrik Fredrik Storm Abelsted, som igjen ble gift med Anne Marie Finchenhagen, hvis både far og bestefar var sogneprester.
Da Jens W. bodde på Borregaard, overlot han bestyrelsen av Nygaard til sønnen,
kanselliråd Christian W. (d. 1760).
Han bodde på Nygaard inntil gården brant ned i 1740.

Men prost Peter Abelstedt er ikke den eneste prosten i slekten. En annen er prost Niels Lauritzen Muus, sogneprest og prost i Trøgstad. Han var sønn av borgermester i Varberg, Halland i Sverige, Lauritz Nielsen Muus, som opprinnelig kom fra Danmark.

Kilde:
Familien Abelsted - En gren av Christianiaslektten Leuch,
Scandinavian-Nobility-L Archives, 
Store norske leksikon





torsdag 28. januar 2016

Kirkegaten 10

Ifølge S.H. Finne-Grønn: "Familien Abelsted" hadde min 6x tippoldefar, Hans Mortensen Abelsted, som levde fra 1664 - 1721, vertshus her i Kirkegaten 10 i Kvadraturen i Christiania, som tilsvarer Matrikkel nr. 174 ifølge Finne-Grønn, side 21 (24). Morsomt å finne ut, og skulle gjerne tatt turen innom der for i dag holder "The Mini Bottle Gallery" til her i dette huset. Og etter å ha kikket gjennom bildene på deres hjemmeside undres jeg, er det noe igjen av huset fra den gang min ane hadde vertshus her i 1705?

Grosch kart over Christiania 1830 kan vi se at Matrikkel nr. 174 ligger ved siden av Stattholdergården, så man må vel anta at huset den gang var i samme stil. Og antakelig, ut i fra at jeg leser i Oslo Byleksikon at nåværende Kongensgate 4, Matrikkel nr. 158, som hans svigerfar, min 7x tippoldefar Peter Jansen Rorkarck, født i Ankum i Tyskland og døde 1688 i Christiania, eide, er bygget i 1640 og påbygget diverse ganger, må jeg også anta at det samme kan ha skjedd med Kirkegaten 10, selv om jeg ikke finner noe om dette i Byleksikonet.

lørdag 28. november 2015

Nytt webhotell

Da var MINE ANER tilbake på plass i World Wide Web igjen. Nå er jeg mektig sliten, tjeneren ville ikke godta overføring med Ftp, så jeg måtte bruke en annen metode. Dette gjorde at alle bildene av personer ikke kom på plass. Og foreløpig aner jeg heller ikke hvordan jeg skal få dette til å fungere. Tidligere har jeg bare overført via FileZilla og da har bilder fulgt med automatisk og lagt seg på rett sted. Så beklager at det en del steder står bilderammer og at man kan klikke for å se bildet i stort format. Det fungerer dessverre ikke. Mulig jeg må legge bilder her på bloggen og linke til rette vedkommende, for det er litt ergerlig når man har funnet bilder. Da vil man gjerne vise dem. Det er liksom litt av vitsen å se hvordan slektningene så ut, om det finnes likhetstrekk til etterkommerne etc. Men jeg må antakelig bare være fornøyd med endelig å ha fått det hele til å fungere igjen.

Slekten er nå utvidet med søskenbarn til mine foreldre og også til min morfar. Grunnen til at jeg har tatt med hans søskenbarn, det var bare 50 stykker jeg fant :), var at den muntlige overførte familiehistorien hadde en opplysning om at en av hans kusiner skulle være skuespiller. Min morfar var født i 1878, så jeg regnet med at vedkommende måtte være omtrent på samme alder. Klarte å oppspore Biografisk skuespillerleksikon av Liv Jensson med oversikt over norske, svenske og danske skuespillere på norske scener. Der fant jeg at min oldefars eldste søster, Marie Henriette Olivia Larsen, var gift med skuespilleren Jean Berg, som var ansatt ved Kristiania Theater. Og at deres datter, min morfars kusine Marie Jeanette Berg, f. 1876, i sitt første ekteskap også var gift med en skuespiller, Hjalmar Holck Johannesen, som også var ansatt bl.a. ved Kristiania Theater. De ble skilt og i sitt annet ekteskap var hun gift med en overrettssakfører. Men om hun inntok de skrå bredder, se det fant jeg intet om. Men selvsagt er det mulig, hun beveget seg i alle fall i de rette kretser i så henseende. Så nå tror jeg hele den muntlige familiehistorien, overført til meg av min mor, nå er på plass. Og det meste stemte merkelig nok, men var kanskje ikke akkurat slik hun så det for seg.


lørdag 26. september 2015

Min farmor Anne var av finneslekt

Jeg ble bedt om å skrive en artikkel til DIS-Hedmark etter at de hadde funnet min slektsblogg. Så denne artikkelen sto på trykk i DIS-Nytt 3/2015. Nå med litt tillegg i tekst og bilder.


Farmor Anne ble født på plassen Helgebergsholen i Grue Finnskog 17. mars 1864 som nummer 7 i en ungeflokk på 9. Faren, Johannes Andersen, ble født i Søndre Torgardsberget i 1819. Han giftet seg med Anne Olsdatter av slekten Mulikka, som ble født i Helgebergsholen i 1825. Johannes Andersen var kirketjener i Revholt kapell (Grue Finnskog kirke), som ble innviet 4 mars 1863, i tillegg til at han hadde husmannsplassen Helgebergsholen.

Bildet her viser antakelig min farmor Anne som ung pike. Dessverre er bildet av dårlig kvalitet da det har vært utsatt for lys.

Her et bilde av huset i Helgebergsholen der min farmor kom til verden. Som vi ser er det en røykstue. Dette huset brant visstnok ned, uvisst hvilket år. Jeg antar bildet her er fra omkring 1900.

Om farmor Annes barndom vet jeg lite, annet enn at hun hadde tre brødre og fem søstre. Men vi kan vel regne med at hun fra tidlig barndom måtte hjelpe til hjemme, i likhet med de fleste barn på den tiden. Jeg antar også at språket fremdeles var delvis finsk hjemme siden farmor snakket en del finsk som voksen etter hva som er blitt meg fortalt.

28 år gammel giftet hun seg med min farfar, Johannes Pedersen Storberget, født 6. november 1859, av slekten Navilainen iflg. Gottlund3, fra husmannsplassen Bjørsjøtorpet. Min farfar jobbet som snekker ved jernbanen og hadde tjent en del penger da han var med på å bygge jernbanestasjonene mellom Kongsvinger og Flisa. Familiehistorien forteller at da han fridde til farmor, viste han henne bankboka si. Han hadde da i 1891 kjøpt plassen Nedre Storberget for 800 kroner iflg. Grueboka – Finnskogen av Hans Marius Trøseid, og i 1892 bygde han bolighuset, først i en etasje. Men etter hvert som ungene vokste til ble huset påbygget slik bildet under viser. Under huset var det bygget en kjeller for oppbevaring av mat. I tillegg hadde huset spiskammers.
Ellers hadde småbruket, slik jeg minnes det fra min barndom, låve, stabbur, bryggerhus, stall med høyløe, vognskjul, smie, sommer- og vinterfjøs og skåle med vedskjul og et rom som ble kalt måsaskjul, der det ble oppbevart mose og løv, som også ble hakket opp til fór, samt utkjeller/jordkjeller i skråningen bak stabburet. Der ble poteter og rotgrønnsaker oppbevart.

Farmor og farfar giftet seg 26. desember 1892 i Grue kirke. Og så kom ungene på løpende bånd, tilsammen ni stykker. Først ble det tre gutter, Alfred i 1893, Peder i 1995, Julius i 1896. Deretter kom tre jenter, Anna i 1898, Bertha i 1899, Kaja i 1902 og til sist tre gutter til, Olaf i 1904, Mentz i 1905 og Henrik i 1908. «Og hadde jeg kunnet få flere da, så hadde det vel blitt tre jenter til», sa hun til min mor. Men de skulle visstnok ha vært 10, hun aborterte en gang. Kanskje var det den gang hun kom på sykehus og farfar stelte alene hjemme. Min far stjal tåteflaska fra lillebroren, men skuffelsen ble stor. Melka var sur!

Farmor pleide å reive spedbarna i et trau, slik at hun kunne bære dem på ryggen og bare legge dem ned på jordet når hun jobbet ute. Da var det også enkelt å amme dem utendørs, bare legge ungen med hele trauet til brystet.

Farfar lå borte på anlegg og farmor følte seg nok alene hjemme på gården. Nabokona var hun blitt uvenner med, grunnet hun skulle ha sverget trolldom over sauene i Nedre Storberget siden de bare døde. Overtroen
var nok stor på den tiden. Hva som egentlig hadde skjedd med sauene vites ikke. Men der var aldri sauer i ettertid, selv om de forsøkte flere ganger. Så etter fjøsstellet om morgenen gikk hun av sted en mil ned til bygda og deretter ca en halv mil til barndomshjemmet Helgebergsholen, leiende på eldstegutten, med den yngste på armen, gravid med nummer tre. Og samme veien tilbake igjen om ettermiddagen, for å rekke hjem til kuene kom fra beite i skogen. Om det var under samme graviditet hun hadde fyrt opp under bryggepanna og holdt på med klesvasken ute, vites ikke. Men i alle fall merket hun brått at tiden var inne, alene voksen hjemme på gården. Hun gikk da inn, fødte ungen, reivet og stelte den. Og deretter gikk hun ut igjen og fortsatte med klesvasken.

I 1907 var yngste bror til farfar, Julius Thorp, på besøk hjemme i gamlelandet fra USA. Han hadde fotoapparat og tok bilder av familien. Yngste datteren, Kaja, var redd for fotoapparatet og rømte til skogs så hun er ikke med på det første familiebildet. Og minstemann, Henrik, er heller ikke med. Han kom først til verden i 1908. Og alle ni ungene vokste opp.


Farmor vevde, sydde og strikket klærne til alle ungene, ofte måtte natten tas til hjelp. Farfar laget sko. Det gjaldt å være sjølberget.

Til å begynne med gikk ungene på skole i Rotneberget og om vinteren gikk farmor foran og tråkket opp veien. Men snart bygget farfar Storberget skole i yttergrensen av gården. Min far, som var nummer 7 i ungeflokken, gikk på skole der.

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk. I tillegg var hun svært interessert i hagestell og sammen med datteren Kaja skapte hun en nydelig hage med både bærbusker, epletrær og masse blomster på sine eldre dager.

Siste året farmor levde var hun syk og sengeliggende. Hun døde 5. februar 1947 og ligger begravet på Grue Finnskog kirkegård. Begravelsesdagen var det minus 52 grader i Svullrya. Mor, som var Oslojente, fortalte at hun aldri hadde frosset slik. I tre dager var det blitt fyrt i kapellet, men fremdeles var blomstene på kransene helt stivfrosne.


Av slekten Mulikka iflg. http://www.askovuorinen.fi/page15.php,

Av slekten Navilainen iflg. Hans Marius Trøseid, Grueboka – Finnskogen, s.243.

lørdag 1. august 2015

Undere over alle undere

I alle fall føltes det slik. For jeg hadde mistet slektsfila mi og alle notatene, som var lagret sammen med den. Stor var da min glede da jeg fikk besøk av mitt barnebarn, som fant ut at det kun var skjermen som var gått i stykker på min gamle PC. Så han tok ut harddisken og satte den inn i en annen PC. Og der lå alt tilgjengelig og ble lagret over på min eksterne harddisk. Nå er slektsfila atter lagt inn i slektsprogrammet på min nye PC og også lagret i Skyen. Eneste jeg nå må gjøre, rent fysisk, er å legge inn alle bildene på nytt. Men det er jo en liten minijobb i forhold til manuelt å legge inn alle personene. Heldig er man som har datakyndige barnebarn, for det er som en tidligere kollega sa, de er innfødte i dataalderen, vi eldre er kun innvandrere.

torsdag 16. juli 2015

Møter med fortiden

 
I min barndom hadde vi båtplass på Skarpsno småbåthavn i Oslo. Hele våren var det båtpuss før vi fikk båten sjødyktig slik at den kunne settes på vannet. Jeg husker vi vandret ned fra trikkeholdeplassen på Drammensveien, gikk under brua ved Skarpsno stasjon, kom ned til Skarpsnobrygga. Og jeg minnes alle bodene innerst på båtenes opplagsplass, innunder jernbanesporet, og selvsagt det spennende grønne huset som var nærmeste nabo. Aldri så jeg et menneske i det huset, ingen ute på de mange kunstferdige altanene. Hvem bodde der?
Bilde her er hentet fra Oslobilder.no og viser utsikt fra Drammensveien 88. Helt til høyre i bildekanten ser vi det grønne huset. Ellers ser vi småbåthavna og skimter brygga ved Skarpsno og jernbanesporet til Sørlandsbanen.

Ved folketellinga for 1900 ser jeg at min tipptippoldemor, Randi Marie Olsdatter Smedholen, enke etter Elias Hansen, som var fergemann og fisker, jfr. folketellingen for 1865, er bosatt i Drammensveien 88, som hun står oppført som eier av. Det står også at hun har inntekt av sundsted. Jeg ser at vedkommende, som har tolket de opprinnelige skriftene her, ikke har forstått at sundstedet er Frognerkilen og at min tipptippoldemor hadde inntekt av å frakte folk fra Skarpsno over sundet til Bygdøy. Og ut i fra bildet her må det ha vært ut fra Skarpsno brygge, der jeg som barn ofte var, den gang vi praiet skyss ut til båten vår, som lå fortøyd ute i sundet her, slik vi ser på det første bildet. Neste bilde viser Skarpsnoferga liggende til kai. Bildet er fra 1931, funnet på Oslobilder.no, så sikkert ikke samme ferge som min forfar Elias Hansen førte over sundet.
Ut i fra utsikten vi ser fra Drammensveien 88 på det første bildet må huset ha ligget  omtrent der Skarpsnoparken er i dag og da til høyre for disse vi ser på neste bilde og som har adresse Drammensveien 88B og 88C. Bygningen vi ser nærmest, bak ferga, er Skarpsno jernbanestasjon.
Bildet til venstre viser Skarpsnoparken og er antakelig der det opprinnelige Drammensveien 88 lå. Den gang mine forfedre bodde her, var dette nærmest langt på landet.






Jeg gikk på Vahl skole i Oslo, den gang realskole og gymnas. Og i løpet av mine 5 år der ble ofte matpakken fortært på en benk utenfor Tøyen hovedgård. Mange turer rundt omkring i den vakre Tøyenparken ble det også i løpet av min barndom og ungdom. Beliggenheten er bare et lite stykke fra der jeg vokste opp på Kampen.

I løpet av min slektsgransking har jeg funnet at min tipptippoldemor Olea Juuls eldste søster, Maren Cathrine Juul, gift med Johan Siebke, som var botanisk gartner ved Universitetets botaniske hage på Tøyen fra opprettelsen i 1813, var bosatt på Tøyen hovedgård. Og slik skikken var på den tiden, var det Marens plikt, som eldste datter, å ta seg av sine foreldre i deres alderdom. Så mine 3xtippoldeforeldre, Hannibal Juul og Bodil Cathrine Holm, flyttet hit fra Fredriksværn festning/marinebase i Stavern etter at Hannibal Juul sluttet i sin stilling som fullmektig der. Og ganske sikkert besøkte også min tippoldemor Frederike Marie Bolette Abelsted sin tante og sine besteforeldre her. Kanskje satt vi på en benk på samme sted utenfor den vakre gamle hovedgården.


onsdag 8. juli 2015

Min gamle PC avgikk ved døden

Skrekk og gru, brått ble PC'en bare svart. Eneste som fungerte var av/på-knappen. Så dessverre forsvant alt jeg hadde lagt inn av data, alle notater, hele slektsfila mi, noe som føltes ekstra ille. Uvisst hvor mange personer som må legges inn på nytt, jeg må nok ta det litt gradvis. Heldigvis ligger det meste på nettet, slik at jeg kan finne alle opplysningene der, av de jeg hadde lagt inn før jeg publiserte sist. Men mange nye personer var blitt lagt inn i programmet, de forsvant selvsagt, sammen med alle notatene. Blant annet min 3xtippoldefar Hannibal Juuls danske aner og alle notater vedrørende den slektsgreinen. Så nå lagres alt slikt i Skyen, slik at jeg ikke skal miste det på nytt. Og jeg anbefaler alle å gjøre dette, for det er fryktelig kjedelig å miste en så stor jobb som dette.