Om meg

Bildet mitt
Norway
Jeg er pensjonert lærer, bosatt på Finnskogen, nær svenskegrensa. Fagområdene er, stort sett, IKT, norsk og spesialpedagogikk. Min store interesse utenom jobben, er slektsgransking og hage, eller kanskje livet i hagen. Alle fugler og dyr som bor i eller besøker min hage. Stedet der jeg bor ligger i sone 7 på klimasonekartet, hvilket begrenser utvalget av planter som overlever her. Under tiden jeg deltok i Lærende Nettverk opprettet jeg bloggen Grue Barne- og Ungdomsskole http://grueskole.blogspot.no/

torsdag 31. mars 2022

Min finneslekt

Min fars slektstavle


Jeg er halvt skogfinne fordi hele min fars slekt, med unntak av en liten del, innvandret fra Finland for 300-400 år siden. Den lille delen står oppført i den svenske kirkeboka som Isak Norsk og var far til min tippoldefar Anders Isaksen. Artig var det også å finne at jeg nedstammer direkte fra de to første finnene som bosatte seg her i Grue, Pekka Laurinpoika Räisäinen  og Tapani Paavonpoika Mulikka. Pekka ble født i Räisällä by, Rautalampi i Finland ca 1600 og Tapani i Saarijärvi, Pääjärvi i Finland omtrent samtidig. De bosatte seg på hver sin side av innsjøen Røgden like innenfor grensen mot Sverige der de ryddet hver sin gård, Pekka på Lauhaugen og Tapani i Vålberget, Pekka ble til Peder og Tapani til Steffen. 

De første finnene, som betalte skatt i Solør, ble fastboende. De skaffet seg bygselbrev og ble leilendinger under Hans Majestet Kongen av Danmark/Norge. På den tiden (1642-1652) var det Christen Jensen som var ”hans Majestets foged” i Solør og som de hentet sine bygselbrev fra. De fem første finner som fikk slike bygselbrev av fogd Christen Jensen i Solør var: 

• Johan Pedersøn på Varaldskogen 
• Peder Lauridtsøn på Lauvhaugen 
• Stephen på Vålberget 
• Peder Pelle ved Øyern og 
• Pouel Ratiche ved MellemRygden seinere Rotberget 
Kilde: 
Finsk innvandring til Norge 350 år 1645-1995
Finnemantallet 1686

Fogd Christen Jensen er min ane på min morfars side, så egentlig merkelig å finne slike møtende tråder i min slekt langt tilbake i tiden. Christen Jensen ble født på Jylland i Danmark i 1604. 

Finnene beholdt lenge sitt språk, selv min farmor, født i 1864, kunne nok en del finsk. Men foreldrene sluttet etter hvert å snakke finsk til sine barn er blitt meg fortalt og vi må nok og regne med at det finske språket de tidligere skogfinnene snakket kanskje heller ikke var likt dagens finsk. Språk er tross alt i en stadig utvikling. 

Blant mine aner finner jeg utallige finske slektsnavn, Räisäinen, Mulikka, Karhinen, Öhmöinen, Ratikäinen og Navilainen for å nevne noen, sistnevnte er mitt slektsnavn. Steffen Pedersen Navilainen ble født i Torsby i Sverige ca 1662 og døde i Rotneberget i Grue Finnskog i juni 1742. Min farfar, Johannes Pedersen Storberget av slekten Navilainen, ble født i Bjørsjøtorpet i 1859. 

Farmor, Anne Johannesdatter Holen, der mangler jeg et finsk slektsnavn. Hennes far Johannes Johannessen Holen var oldebarn til Isak Norsk. Mor til Anders Isaksen, Karin Hansdatter, var muligens født i Rosanstorpet i  Østmark,  Värmland, men usikkert, hun kan og kun ha vært i tjeneste der da hun fødte sønnen Anders. Så muligens var Karin Hansdatter av slekten Rusanen, men det er høyst usikkert. Jeg finner at hennes mor, Karin Hindriksdatter først var gift med Lars Johansson før 1757, men Karin Hansdatter er født i 1750 og ikke datter av Lars Johansson. Og faren Hans, her vet jeg ikke patronymikon, eller om Karin Hindriksdatter var gift med ham finner jeg ikke. Finner henne kun som enke i Hallvardstorp i Østmark, der barnebarnet Anders Isaksen bor sammen med henne. 
Min farmors mor, Anne Olsdatter Holen, var av slekten Mulikka. Samtlige av disse sees i min fars slektstavle. 

Kilder:
Grueboka Finnskogen av Hans Marius Trøseid
Finnemanntallet 1686
Antti Mulikka and his descendants av Asko Vuorinen
Digitalarkivet.no
Riksarkivet.se
Nasjonalbiblioteket.no
,



Min oldemor, Anne Olsdatter Holen av slekten Mulikka, mor til min farmor.


Min farmors barndomshjem Helgebergsholen slik
det var i hennes barndom.  Man ser av skorsteinene at dette var en røykstue.



Min oldefar Peder Pedersen Bjørsjøtorpet av slekten Navilainen, far til min farfar
Johannes Pedersen Storberget


Bjørsjøtorpet fra den gang husene var der. Husker vi gikk på ski dit da jeg var 14 år. 
Da sto hovedhuset fremdeles, men min far anså ikke gulvet trygt å gå på, så vi kikket bare inn.

Storberget, min farfar kjøpte dette torpet for pengene han tjente etter at han hadde arbeidet som snekker for NSB. Han var med på snekkerlaget som bygde jernbanrestasjonene mellom Kongsvinger og Flisa.
Familiehistorien forteller at han viste fram bankboka da han fridde til farmor Anne.


Farmor Anne Johannesdatter Storberget, født Holen, og farfar Johannes Pedersen Storberget med 7 av sine 9 barn. Min far Olaf sitter på fanget til farfar. Farfars bror, Julius Torp, er på besøk fra USA og tar bildet, jfr utløseren han holder i hånden.

Min far Olaf Johannessen ble født i torpet Storberget i 1904. 

torsdag 10. mars 2022

Restauratør Carl Emil Larsen og hans familie

Ruseløkkbakken

 Carl Emil ble født 14. desember 1869 i Ruseløkkbakken 35 som yngste sønn av Fredrikke Marie Bolette Abelsted og hennes ektemann Anders Larsen. Og 10. juli året etter blir han døpt i Trefoldighetskirken i Christiania, som byen fremdeles het. 

Carl XII gate

Ved folketellingen i 1875 finner jeg at moren, Marie Larsen, som hun kalte seg, bor alene med sine to yngste sønner, Henrik Waldemar og Carl Emil, i Carl XII gate 19. Anders Larsen fikk tuberkulose og ved hans død 22. mai 1876 står det nevnt i kirkeboka at han er separert fra konen. Om separasjonen var for å unngå smitte eller av andre årsaker vites ikke. Jeg finner heller intet om de andre hjemmeboende søsknene på denne tiden, mulig de bor sammen med faren. 



Hammersborggata
24. desember 1880, da broren Frithjoph Wilhelm Larsen, født i 1860, blir arrestert og havner i fengsel for å ha stjålet et ur med gullkjede, medaljong og signet under en brann fra et hus i Munkedamsveien 21, bor de hjemmeværende barna sammen med moren Marie Larsen i Hammersborggaten 2. 




Teatergata 9

Ved folketellingen i 1885 bor Carl Emil igjen alene med sin mor i Lille Grensegate 5. og under den kommunale folketellingen i 1891 har de flyttet til Theatergaten 9. Her er de begge registrert som oppvartere i andres tjeneste. 

Akkurat når og hvordan Carl Emil treffer og gifter seg med Anna Elisabeth Weber har jeg ikke klart å finne opplysninger om. Anna Elisabeth er katolikk og de er muligens blitt gift i St Birgitta kirke i Fredrikstad dersom hennes foreldre har flyttet dit fra Avaldsnes der hennes far Johan Weber, født 1843 i Steinbach am Glan, Nassau, Hessen, Tyskland, var mekaniker ved kobberverket. Jeg finner han og hustru Laura, født i Gol i Hallingdal 1840, bosatt som kjøpmenn i Fredrikstad ved senere folketellinger.  



St. Josephs Institutt og internatskole

Ved folketellingen i 1885 var Anna Elisabeth elev ved St. Josephs Institutt i Akersveien 4 i Kristiania. Dette var en katolsk internatskole. 

13. mai 1895 blir datteren Signe Antonie født, uvisst hvor familien da er bosatt da man ikke får innsyn i katolske kirkebøker. 




Bogstadveien 34
I Adresseboka for 1897 har Carl Emil Larsen startet kafé i Bogstadveien 34, han er nå restauratør i likhet med broren Henrik Waldemar. Ved folketellingen i 1901 finner jeg at Møllhausen er konditor i kafeen. I tillegg har familien en tjenestepike og en cafejomfru.og Fredrikke Marie Bolette Abelsted bor sammen med sin yngste sønn og hans familie. Men i 1902 leser jeg i den kommunale folketellingen at Carl Emil er uhelbredelig syk og har vært det i 2 år. Og hustruen Anna Weber Larsen har overtatt som restauratrise. 

I 1904 har familien ifølge Adresseboka flyttet til Briskebyveien 30, men i Adresseboka for 1905 driver de spisested i Lille Strandgate 5, der de også bor i etasjen over. 

Bildet viser Arbinsgate 1, der Henrik Ibsen bodde. 
Men det blir av kort varighet for allerede ved den kommunale folketellingen 31. desember 1905 har familien akkurat flyttet inn i Arbinsgate 8 der de bor da Fredrikke Marie Bolette Abelsted dør av brystkreft 25. oktober 1906. Men allerede ved den kommunale folketellingen i 1907 har familien igjen flyttet, hvor er ukjent. 



Ved den kommunale folketellingen i 1910 bor familien i Munkedamsveien 1 der Carl Emil dør av nyrebetennelse 23. november 1910. 




I 1911 har Anna Weber Larsen startet grønthandel i Holbergsgate 6 for å forsørge seg og datteren. Men hun og datteren Signe Antonie bor fremdeles i Munkedamsveien 1.  Der bor de antakelig også da Signe Antonie nedkommer med datteren Käthe Margaret 12. mai 1914. Far er ukjent, datteren døpes i St. Birgitta katolske kirke i Fredrikstad ifølge kirkeboka for Fagerborg, der Käthe Margaret blir konfirmert i 1930. Kun Signe Antonie står oppført som forelder. Kan Signe Antonie ha vært utsatt for en voldtekt av en ukjent i 1913? Eller ønsker hun ikke å oppgi barnefaren? 


Bakkegata i Vika


1. februar 1915 har mor, datter og barnebarn nylig flyttet til Bakkegata 16, men allerede året etter bor de rett over gaten, i Skolegata 14 i Vika der de også bor da Anna Weber Larsen dør etter et langt og smertefullt sykeleie ifølge dødsannonsen. 

29. mai 1920 gifter Signe Antonie seg med Irving Bocklum Mørch og får to sønner i ekteskapet, Carl Johan i 1922 og John Irving i 1929. I 1938 gifter Käthe Margaret seg med Olav Eng og de får to barn. Den 17. januar 1949 dør Signe Antonie bare 51 år gammel og blir begravet på Vestre Aker kirkegård. 

KILDER:

  • Digitalarkivet
  • Nasjonalbiblioteket
  • Gravminner
  • Minnesider.no
  • Oslobilder.no