Farmor og farfar i Storberget var begge av finneslekt

Min fars foreldre var begge av finneslekt, født og oppvokst på Finnskogen. Farfar, Johannes Pedersen, ble født i Bjørsjøtorpet 6. november 1859 i en stor barneflokk, noe som var ganske vanlig på den tiden. Da Johannes var 12 år gammel døde moren, Ingeborg Johannesdatter, i barselseng fra 7 barn, totalt hadde hun født 10, men 3 døde som små.  Lette lenge i folketellinger m.m. etter barnet som ble født den gang. Det viste seg at barnet, som senere utvandret til USA, Julius Pedersen Thorp, ble satt bort på legd til en slektning av moren, som selv hadde en liten på denne tiden og således kunne gi die til begge barna. Faren giftet seg igjen etter en stund, jeg antar det på den tiden var helt nødvendig dersom hverdagen med mange barn skulle gå rundt.

Farfar Johannes var en driftig kar, bonde, snekker og skogdriftsbestyrer. Han var med på byggingen av alle stasjonene på Solørbanen mellom Kongsvinger og Flisa. Jeg ser at disse ble oppført i 1893 – 1905. Men han må også før den tid ha jobbet bra for gutten fra husmannsplassen Bjørsjøtorpet  hadde allerede tjent seg opp såpass bra med penger at han i 1891 kunne kjøpe plassen Nedre Storberget for 800 kroner. Og jeg antar at han fremdeles ikke var blakk da han fridde til min farmor Anne, født i Helgebergsholen 17. mars 1864, for familiehistorien forteller at han da viste henne bankboka si. Han ville nok overbevise henne  om at han kunne forsørge henne. De giftet seg 26. desember 1892.

Og så kom ungene på løpende bånd, Alfred i 1993, Per (Peder) i 1995 og Julius i 1996. Deretter Anna i 1898, Bertha i 1899 og Kaja i 1902. Og så kom 3 nye gutter, min far Olaf i 1904, Mentz i 1905 og til sist Henrik i 1908. Egentlig skulle det vært 10 barn, men jeg  vet ikke om det var mellom Bertha og Kaja at farmor aborterte med 1 barn eller om det var den gang hun havnet på sykehus da min onkel Mentz var omkring året. Farfar stelte hjemme alene den gang, eldste datter Anna var ikke mer enn 8 år gammel og muligens til litt hjelp. Husker min far fortalte at han hadde tatt tåteflaska fra Mentz, men ble meget skuffet for melka var sur. I starten gikk ungene på Rotneberget skole, en vei som kunne være lang gjennom skogen, spesielt om vinteren. Farmor pleide å følge ungene til skolen, gikk foran og tråkket opp veien for dem. Etter noen år bygget farfar Storberget skole, der min far gikk på skolen. Storberget skole lå i nordenden av gården, så de hadde kort skolevei. 

Farfar var en del borte på anlegg i de første årene og farmor, som kom fra plassen Helgebergsholen, følte seg av og til litt alene. En gang gikk hun, etter å ha melket kyr og matet griser og høns, fra Nedre Storberget til Helgebergsholen, en vei på ca 15 km, med et barn ved hånden og  et barn på armen, gravid med nr. 3. Og hjem igjen for kyra skulle melkes når de kom fra skogen på kvelden. Er også blitt fortalt at midt under klesvasken skulle hun føde. Hun går inn, føder ungen og reiver den og deretter ut igjen og gjør seg ferdig med klesvasken. For det var full fyr under bryggepanna. Hun strikket, vevde og sydde klær til alle ungene, ofte måtte hun ta natten til hjelp  og farfar laget sko og støvler.

Når farmor var ute på jordene reivet hun ungene i et trau, som hun kunne sette fra seg når hun jobbet og amme dem når de var sultne.

Etter hvert som ungene vokste til måtte huset, som opprinnelig var på en etasje, bygges på med en  etasje til. Og alle ungene klarte seg bra gjennom livet.

Farmor døde i 1947, nærmere 83 år gammel, og farfar i 1950, 91 år gammel.