Smeden Daniel Hansen og hans to hustruer

Daniel Hansen var sønn av skomaker Hans Danielsen og hans hustru Leene Maria Hansdatter. Daniel ble født på Sandaas ved Sognsvannet i 1840. Han kom i smedlære og i 1865 finner jeg at han er ferdig smed og bosatt i portnerstuen på Vinderen gård med 2 læregutter.

Her et bilde av portnerstuene, funnet på Oslobilder.no.

I 1867 gifter han seg med Caroline Marie Nilsdatter fra Maridalen. Om Caroline Marie vet jeg dessverre lite utover hva som står i kirkeboka for den Katolsk-Apostoliske menigheten, men har funnet ut at hun er datter av Nils Larsen, født 1804, og Christine Halvordatter, født 1815. Men jeg finner dette bildet av dem i grandtante Lovises fotoalbum. Man ser her at Caroline Marie er svanger på den tiden bildet ble tatt. 

De får etterhvert 10 barn, men bare 3 vokser opp, Marie Magdalene, født i 1873, Lovise Kristense, født i 1874, og Hans Nikolai, født i 1876. 

I folketellingen for 1875 finner jeg Daniel og Caroline Marie bosatt i Bentsegate 22 med sine to døtre og at Daniel er ansatt som smed ved Myrens verksted, en jobb han beholdt fram til han ble pensjonist. Han mottok alderspensjon fra Myrens verksted ifølge min mormor Hanna Josefine, hans yngste datter. 

Her et bilde av Myrens verksted fra den tiden Daniel jobbet der, funnet på Oslobilder.no.

I 1877 melder både Daniel og Caroline Marie seg inn i Den nystartede Katolsk-Apostoliske menighet i Kristiania. Grunnen til dette er jeg usikker på, men har vel hørt noe om at folk på den tiden trodde at  jordens ende var nær. 

I 1878 dør Caroline Marie i barselseng etter å ha født sitt 10. barn, Carl Danellius. Også dette barnet dør kort tid etterpå. 

Muligens er bildet her av de tre gjenlevende barna tatt omtrent på denne tiden.

På denne tiden var Marie Johansdatter, født i 1845, medlem av den Katolsk-Apostoliske menigheten i Drammen. Marie, som var av vallonerslekt, hadde innvandret til Norge fra Alster utenfor Karlstad 26 år gammel. Jeg er usikker på hvordan Daniel og Marie møttes, men muligens trengte Daniel hjelp i huset og med de tre barna og søkte etter dette innen menighetssamfunnet. Jeg finner i Kirkeboka at de giftet seg i 1880 og i 1881 blir sønnen Aksel Leonard født.

I 1883 blir Daniel tilsatt som 7-diakon i den Katolsk-Apostoliske menigheten og får ansvaret for tienden og utdeling av midler til menighetens trengende. Marie, som har en nydelig sangstemme, blir forsanger i menigheten. Hun taler også i tunger når hun faller i religiøs ekstase og prestene tror det er et under da bondejenta fra Sverige taler på et språk de oppfatter som noe som slekter på latin. Mest sannsynlig er dette hennes vallonske språk fra barndommen i Alster. Ogi 1886 blir familiens yngste barn, Hanna Josefine, født. 

I folketellingen for 1885 finner jeg at familien bor nå i Thorsenggaten 18, som senere skifter navn til Vossegaten 22. I dette huset blir familien boende fram til barna etter hvert flytter ut.

Døtrene plasseres i husposter for å lære finere husstell m.m. Jeg vet ikke hvordan Marie (Maja) traff sin Anton, kanskje hun tok huspost på Aspelund i sin tid, men dette blir selvsagt bare gjetning. Maja og Anton bosetter seg også i Vossegaten 22, der de etter hvert får tre barn, sønnene Carl Albert og Olvar Daniel og til slutt datteren Anne Magrete.

Anton arbeider som trikkekonduktør. Maja og Anton blir boende i gården på Torshov inntil Anton, som førstemann, emigrerer til New York. Deretter følger sønnene og til sist Maja og Magrete etter i 1918.

I 1901 blir datteren Lovise Kristense gravid utenfor ekteskap mens hun er i huspost i Gjerpen. Datteren Dagmar blir døpt i den Katolsk-Apostoliske menigheten i Larvik, der Marie Hansens søster Emma Iversen er diakonisse. De to brødrene Hans Nikolai og Aksel Leonard reiser da til Gjerpen og sørger for at Lovise kommer hjem til Vossegaten 22 der Lovise blir boende hos sin far og stemor sammen med datteren Dagmar. 

I 1903 gifter Lovise Kristense seg med Arne Svendsen i den Katolsk-Apostoliske menighet i Kistiania. Jeg antar at dette bildet er et forlovelsesbilde av dem.

De bosetter seg i Asker, der Arne er fra. I 1906 får de sønnen Arnulf. Arne Svendsen er stuert og på en overfart til England kullseiler skipet og Arne dør i 1910. Sønnen Arnulf får hjernehinnebetennelse og dør i 1912.

I 1904 gifter sønnen Hans Nikolai seg med Andrea Lovine Eriksen og de får datteren Arnhild Hildegard. Dessverre dør Andrea Lovine under fødselen eller kort tid etter.

En slektning av Andrea Lovine, Johanne Kristine ankommer da fra Kragerø for å hjelpe til med babyen og etter hvert blir de gift og får sønnen Ingolf Daniel i 1909. Også disse bosetter seg i Vossegaten 22.

Sønnen Aksel Leonard gifter seg i 1906 med Hilda Marie Syvertsen og de får etter hvert syv barn. Denne familien bosetter seg først i Sandakerveien 17. 

I 1907 gifter yngste datter, Hanna Josefine, seg med Alfred Kornelius Larsen og de får etter hvert tre barn. Også denne familien bosetter seg i Vossegaten 22 der de blir boende fram til 1911. 

I 1908 dør Marie Hansen av sukkersyke og i 1913 dør Daniel av hjertefeil og følger sin 2. hustru i graven.

Familien på Skarpsno

Den muntlige overførte familiehistorien forteller at min morfar kom fra Frogner. Det stemte ikke helt, morfar vokste opp på Sagene etter å ha bodd sine første leveår i Fredensborgveien på Hammersborg. Men hans mor Johanne Elide Gulbrandsen, datter av skomaker Andreas Gulbrandsen og Maren Karine Eliasdatter, vokste opp på Frogner. Maren Karine var datter av Elias Hansen Skarpsno, fisker og ferjemann på Skarpsno, og hans hustru Randi Marie Olsdatter.
Om Randi Marie Olsdatter har jeg funnet på internett opplysninger om at hun var et såkalt uekte barn, det vil si at foreldrene ikke var gift og at hun ble satt ut på legd. Men, i og med at kirkebøkene for Skedsmo, hvor hun var født, ble ødelagt da prestegården i Skedsmo brant, er det vanskelig å finne troverdige opplysninger om dette utover

Funnet på Internett:
"Elias Hansen eller også kalt Elias Skarpsno var en kjent figur i hine dager og sagnomsust. Elias Skarpsno og hans sønner drev fergetrafikken over til Bygdøy. Han og familien bodde i en liten hytte på fjellet like ved, og har vært et yndet motiv for kunstnere. 

Elias ble i sin tid besunget i vittighetsbladet „Krydseren" og versene het naturligvis — Eliaden. Kanskje lever det enno Oslofolk som fra sin meget spede barndom har en uklar forestilling om den samme Elias. Elias har blitt beskrevet som en ganske "vederstyggelighet" men at hans kone var vakker." Jeg har senere funnet ut at Elias Skarpsno var pukkelrygget.

Morsomt var det da å finne bilder av Elias Skarpsno's hus, Drammensveien 88, på Olslobilder.no. Her et maleri av Jacob Jacobsen som viser beliggenheten til den lille gule stua.

Dessverre fant jeg ingen bilder som viser om min tipptippoldefar var en vederstyggelighet, ei heller om hans kone var vakker. Men jeg fant to fotografier på Oslobilder, som viser huset og menneskene som bodde der, ganske sikkert slekt.

Til sist et maleri av Olaf Krohn som viser den lille stuen øverst på høyden over stranden og brygga på Skarpsno. Elias Skarpsno hadde visstnok tilllatelse til å frakte folk over Frognerkilen til Bygdøy, hans hustru fortsatte med dette fram til sin død i 1901 ved hjelp av sine sønner og svigersønner etter at Elias Skarpsno døde i 1868, 67 år gammel. Konen Randi Marie ble godt over 90 år, hennes fødselsdato er litt uviss, muligens 1803 eller 1807. 

Etter Randi Maries død ble eiendommen solgt og arven fordelt mellom etterkommerne. 

Skaugum, Bogstad, Hafslund og Borregaard var en gang i slektens eie

Min morfar, Alfred Cornelius Larsen var utdannet jerndreier og sønn av tomtearbeider Axel Ludvig Larsen og veverske ved Hjula veveri Johanne Elide, født Gulbrandsen. Stor var derfor forbauselsen når jeg startet med å nøste opp min morfars aner. Og jeg skal virkelig være takknemlig for min mors muntlige overføringer av familiehistorie, slik at jeg hadde knagger, som kunne verifisere opplysningene jeg fant, jfr. boka Familien Abelsted , en gren av Christianiaslekten Leuch, skrevet av S.H. Finne-Grønn. For jeg må si at jeg ble overrasket over å finne at min morfar stammet fra en slekt med prester, militært befal og godseiere. Men det var jo noen år før hans tid, mye kan skje og skjedde også gjennom årene fra den gang og til min morfar ble født i 1878.

Morten Lauritzen Ugle, ble født ca 1598. I 1626 ble han ansatt som sorenskriver og rådmann i Asker og Bærum og i 1648 rådmann i Christiania. Han eide blant annet Skaugum, Vækerø og Bogstad gårder og er regnet som den første private eier og grunnlegger av Bogstad gods da han la under seg store deler av Sørkedalen og Nordmarka. Bildet under viser Kirkegaten 16, huset  Morten Lauritzen Ugle eide i Christiania.

Hans datter Eva ble født på Bogstad i 1630 og gift med Morten Nielsen Leuch og med seg i bryllupsgave fikk hun gårdene Jøssin og Holmen, Store Gui, Berger og Børgen i Asker, samt Mortensrud, Gislerud, Bryn, Hajum og Syltingli i Røyken. Dessverre var det det gang mannen som sto for finansene og han var ingen forretningsmann, men musiker. Så det tok ikke lang tid før de hadde mistet det meste grunnet dårlige spekulasjoner. Eva klarte å redde Holmen, der de drev gjestgiveri. Sønnen, Hans Mortensen Leuch, som tok etternavnet Abelsted etter sin mors første ektemann, drev senere gjestgiveri i Kirkegaten, i huset der The Mini Bottle Gallery holder til i dag. Hans sønn, prost Peter Abelsted, er min 5xtippoldefar.

Prostens sønn, secondmajor Hans Petersen Abelsted, giftet seg med Sophie Magdalene Storm, datter av generalløytnant Ulrik Fredrik Storm og Hedevig Werenskiold. Og her kommer vi da over til Hafslund og Borregaard. Hedevig Werenskiold var datter av Jens Werenskiold og Margrethe Lohbeck.

Jens regnes som stamfar til Werenschiold-slekten.

Den norske adelsslekten Werenskiold stammer fra Werner Nielsen (1625-95) som kom til Norge fra Ribe i Danmark på midten av 1600-tallet.
Han drev forretninger først i Farsund, senere i Christiania og til sist i Frdrikstad.
Her ble han gift med Helvig, datter av byens rike lagmann Christen Jensen, selv en innvandrer fra Danmark.
Christen Jensen kom til Frederichstad i 1652, og tjente seg rik på tømmerhandel og eiendomsspekulasjon.
I 1665 kjøpte han Borregaard.
I 1673 fikk Jensen ordnet det slik at svigersønnen ble hans etterfølger som lagmann.
Noe senere ble Jensen også eier av Hafslund, og begge storgårdene gikk etter hans død over til Werner Nielsen.
Selv etter at han var blitt lagmann, fortsatte Nielsen sin omfattende handels- og rederivirksomhet, først og fremst innen trelasthandelen.
Ekteparet Nielsen hadde fire sønner som delte den store arven etter faren.
Niels Wernersen (1669-1741) overtok Hafslund og kjøpte året etter også Trosvik.
Han ble adlet på slutten av 1600-tallet, og tok da slektsnavnet Werenskiold (Werenschiold).
I 1703 ble han amtmann i Smaalenene og steg stadig i rang. I 1733 fikk han Storkors av Dannebrogsordenen.
Hans datter Karen (f. 1700) overtok Hafslund ved hans død.
Hun var gift med oberst Hartvig Huitfeldt, som senere ble general og kommandant i Frederichstad.
Den yngste av brødrene, Jens Wernersen (Werenskiold fra 1717), overtok Borregaard,
mens de to mellomste fikk pengesummer.
Den ene av dem, Otto, døde ung.
Den andre, Christian, oppholdt seg noen år i Danmark og på reiser, men kom på begynnelsen av  1700-tallet tilbake til Norge, kjøpte Trosvik av broren og slo seg ned der.
Han var av samtiden kjent som kunstskjønner og berømt for sine vakre haveanlegg på Trosvik.
Han ble adlet i 1717. Han hadde ingen etterkommere her i distriktet.
Ovenfor nevnte Jens W. til Borregaard overtok i 1732 også Nygaard.
Med sin kone i 1. ekteskap, Margrethe Lobech, hadde han datteren Hedvig.
Hun ble gift med Ulrich Fridrich von Storm, general og kommandant i Frederichstad (jfr. Storms gate). Og datteren Sophie Magdalene ble mor til kaptein Ulrik Fredrik Storm Abelsted, som igjen ble gift med Anne Marie Finchenhagen, hvis både far og bestefar var sogneprester.
Da Jens W. bodde på Borregaard, overlot han bestyrelsen av Nygaard til sønnen,
kanselliråd Christian W. (d. 1760).
Han bodde på Nygaard inntil gården brant ned i 1740.

Men prost Peter Abelstedt er ikke den eneste prosten i slekten. En annen er prost Niels Lauritzen Muus, sogneprest og prost i Trøgstad. Han var sønn av borgermester i Varberg, Halland i Sverige, Lauritz Nielsen Muus, som opprinnelig kom fra Danmark.

Kilde:
Familien Abelsted - En gren av Christianiaslektten Leuch,
Scandinavian-Nobility-L Archives, 
Store norske leksikon

Kirkegaten 10

Hans Mortensen Abelsted ble født omkring 1664 og oppkalt etter sin mors første ektefelle trompeteren Hans Abelsted og tok siden dennes et familienavn. I 1704 hadde han fått borgerskap som vertshusholder.

Siterer fra S.H. Finne-Grønns bok "Familien Abelsted - En gren av Christianiaslekten Leuch":
"Sitt vertshus hadde Abelsted i matrikkel nummer 174 som svarer til Kirkegaten 10, en stor gård med 2 grunnmurte hvelvede kjellere,  sju ovner, en innmurt bryggekjele på tre tønner, samt tilliggende løkke på Bymarken, den han kjøpte for 806 riksdaler  av handelsmannen Ole Gundersens gårdmannsenke Marte Madsdatter Berg ved auksjonskjøte av 1704 tinglyst, 5/11-1705. Taksten var 900 riksdaler, men så høyt ville ingen by hvorpå gården ble omvurdert til 800 riksdaler. På denne tid må Abelsted ha sittet bra i det,  siden han i 1706 stillet seg som en av kausjonistene for fogd Lars Larsen Riis på Romerike og ble akseptert av Rentekammeret, så som "han stod seg vel".

Denne velstanden har ikke vært av gammel dato siden han selv opplyser og har tilsatt sine midler på gjestgiveriet i Asker og må derfor skriver seg fra hustruens side, hva nedenfor vil nærmere omhandles. Det varte dog ikke lenge, siden midlene begynte å svinne inn.  Til gårdskjøpet hadde mot førsteprioritets pantobligasjon lånt 458 riksdaler av umyndiges midler.

Noen år etter fikk han låne 229 riksdaler av den rike rådmann Peder Pedersen Müller og senere oppnådde han i 1711 hos kommerceråd James Collett enda et lån på gården, stort 400 riksdaler, med prioritet etter de nevnte. Med denne gjeldsbyrde og for øvrig visstnok i det hele uten større forretningsmessig evne eller iallfall uten økonomisk sans kunne han ikke lenge holder det gående.  I 1709 bar det overende. Ved aksjonen den 18. desember ble bygården solgt til Claus Scavenius for 1000 riksdaler, "under hvilken sum den ikke måtte selges, så som den var sterk beheftet",  skjønt den kun var taksert til 900 riksdaler. 

Abelsted flyttet nå ned til Vaterland hvor han leiet seg inn hos Hans Olsen Østerdal, og tilbrakte her sine siste leveår i meget trange kår. Det sies at han fant seg nødsaget til at bortsette løsøre som pant for smålån.  Den 11. juli 1721 avgikk han ved døden; begravelsen 15. juli ved Vår Frelsers kirke kostet 34,5 riksdaler, som ble utlagt av kommerceråd Collett." Kommerceråd James Collett var gift med hans kusine Karen Pedersdatter Leuch, datter av Peder Nielsen Leuch, daværende eier av Bogstad. De var bosatt i Kirkegaten 15, dette huset er nå oppført på Folkemuseet på Bygdøy.

The mini bottle gallery, bildet er funnet på Wikipedia.no.

Morsomt å finne ut, og skulle gjerne tatt turen innom der for i dag holder "The Mini Bottle Gallery" til her i dette huset. Og etter å ha kikket gjennom bildene på deres hjemmeside undres jeg, er det noe igjen av huset fra den gang min ane hadde vertshus her i 1705? Muligens har huset fått påbygget en etasje.

Bildet av Stattholdergården er funnet på Wikipedia. Og stattholderen, som i sin tid bodde her, var Ulrik Fredrik Gyldenløve, halvbror til vå formor Sophie Amalie Hausmann. 

På Grosch kart over Christiania 1830 kan vi se at Matrikkel nr. 174 ligger ved siden av Stattholdergården, så man må vel anta at huset den gang var i samme stil.

Og antakelig, ut i fra at jeg leser i Oslo Byleksikon at nåværende Kongensgate 4, Matrikkel nr. 158, som hans svigerfar, min 7x tippoldefar Peter Jansen Rorkarck, født i Ankum i Tyskland og døde 1688 i Christiania, eide, er bygget i 1640 og påbygget diverse ganger, må jeg også anta at det samme kan ha skjedd med Kirkegaten 10, selv om jeg ikke finner noe om dette i Byleksikonet.

Dette huset står der også i dag, påbygget en etasje. Bildet her er funnet på Oslobilder.no.

Abelsted ble gift 12. april 1692 i Christiania med Barbara Rorkarck, født 1671 og døde samtidig med sin mann og ble begravet samme dag som han 15. juli 1721 på søndre siden av Vår Frelsers kirke mens den store klokker kimet. Hennes foreldre var handelsmann Peter Jansen Rorkarck og første hustru Anniken Hansdatter. Peter Jansen Rorkarck kom til Christiania og slo seg snart på kjøpmannskap og rrelasthandel, som var et merkelig fellestrekk for de fleste innflyttede holsteinere. Han kjøpte gården matrikkelnummeret 158 senere kongens gate 4 og var kort før sin døde i 1688 så vel beslått at han kunne forstrekke kommunen med et lån på 500 riksdaler.  Omkring 1668 ble han gift med sin første hustru Anniken Hansdatter. Det vites ikke hvor bryllupet sto,  i Christiania eller Aker var det ikke, ei eller ikke hvis datter hun var, men hun ble begravet i 1677.

Kilde:

S.H. Finne-Grønn: "Familien Abelsted - En gren av Christianiaslekten Leuch.

Nytt webhotell

Da var MINE ANER tilbake på plass i World Wide Web igjen. Nå er jeg mektig sliten, tjeneren ville ikke godta overføring med Ftp, så jeg måtte bruke en annen metode. Dette gjorde at alle bildene av personer ikke kom på plass. Og foreløpig aner jeg heller ikke hvordan jeg skal få dette til å fungere. Tidligere har jeg bare overført via FileZilla og da har bilder fulgt med automatisk og lagt seg på rett sted. Så beklager at det en del steder står bilderammer og at man kan klikke for å se bildet i stort format. Det fungerer dessverre ikke. Mulig jeg må legge bilder her på bloggen og linke til rette vedkommende, for det er litt ergerlig når man har funnet bilder. Da vil man gjerne vise dem. Det er liksom litt av vitsen å se hvordan slektningene så ut, om det finnes likhetstrekk til etterkommerne etc. Men jeg må antakelig bare være fornøyd med endelig å ha fått det hele til å fungere igjen.

Slekten er nå utvidet med søskenbarn til mine foreldre og også til min morfar. Grunnen til at jeg har tatt med hans søskenbarn, det var bare 50 stykker jeg fant :), var at den muntlige overførte familiehistorien hadde en opplysning om at en av hans kusiner skulle være skuespiller. Min morfar var født i 1878, så jeg regnet med at vedkommende måtte være omtrent på samme alder. Klarte å oppspore Biografisk skuespillerleksikon av Liv Jensson med oversikt over norske, svenske og danske skuespillere på norske scener. Der fant jeg at min oldefars eldste søster, Marie Henriette Olivia Larsen, var gift med skuespilleren Jean Berg, som var ansatt ved Kristiania Theater. Og at deres datter, min morfars kusine Marie Jeanette Berg, f. 1876, i sitt første ekteskap også var gift med en skuespiller, Hjalmar Holck Johannesen, som også var ansatt bl.a. ved Kristiania Theater. De ble skilt og i sitt annet ekteskap var hun gift med en overrettssakfører. Men om hun inntok de skrå bredder, se det fant jeg intet om. Men selvsagt er det mulig, hun beveget seg i alle fall i de rette kretser i så henseende. Så nå tror jeg hele den muntlige familiehistorien, overført til meg av min mor, nå er på plass. Og det meste stemte merkelig nok, men var kanskje ikke akkurat slik hun så det for seg.

Min farmor Anne var av finneslekt

Jeg ble bedt om å skrive en artikkel til DIS-Hedmark etter at de hadde funnet min slektsblogg. Så denne artikkelen sto på trykk i DIS-Nytt 3/2015. Nå med litt tillegg i tekst og bilder.

Farmor Anne ble født på plassen Helgebergsholen i Grue Finnskog 17. mars 1864 som nummer 7 i en ungeflokk på 9. Faren, Johannes Andersen, ble født i Søndre Torgardsberget i 1819. Han giftet seg med Anne Olsdatter av slekten Mulikka, som ble født i Helgebergsholen i 1825. Johannes Andersen var kirketjener i Revholt kapell (Grue Finnskog kirke), som ble innviet 4 mars 1863, i tillegg til at han hadde husmannsplassen Helgebergsholen.

Bildet her viser antakelig min farmor Anne som ung pike. Dessverre er bildet av dårlig kvalitet da det har vært utsatt for lys.

Her et bilde av huset i Helgebergsholen der min farmor kom til verden. Som vi ser er det en røykstue. Dette huset brant visstnok ned, uvisst hvilket år. Jeg antar bildet her er fra omkring 1900.

Om farmor Annes barndom vet jeg lite, annet enn at hun hadde tre brødre og fem søstre. Men vi kan vel regne med at hun fra tidlig barndom måtte hjelpe til hjemme, i likhet med de fleste barn på den tiden. Jeg antar også at språket fremdeles var delvis finsk hjemme siden farmor snakket en del finsk som voksen etter hva som er blitt meg fortalt.

28 år gammel giftet hun seg med min farfar, Johannes Pedersen Storberget, født 6. november 1859, av slekten Navilainen iflg. Gottlund³, fra husmannsplassen Bjørsjøtorpet. Min farfar jobbet som snekker ved jernbanen og hadde tjent en del penger da han var med på å bygge jernbanestasjonene mellom Kongsvinger og Flisa. Familiehistorien forteller at da han fridde til farmor, viste han henne bankboka si. Han hadde da i 1891 kjøpt plassen Nedre Storberget for 800 kroner iflg. Grueboka – Finnskogen av Hans Marius Trøseid, og i 1892 bygde han bolighuset, først i en etasje. Men etter hvert som ungene vokste til ble huset påbygget slik bildet under viser. Under huset var det bygget en kjeller for oppbevaring av mat. I tillegg hadde huset spiskammers.

Ellers hadde småbruket, slik jeg minnes det fra min barndom, låve, stabbur, bryggerhus, stall med høyløe, vognskjul, smie, sommer- og vinterfjøs og skåle med vedskjul og et rom som ble kalt måsaskjul, der det ble oppbevart mose og løv, som også ble hakket opp til fór, samt utkjeller/jordkjeller i skråningen bak stabburet. Der ble poteter og rotgrønnsaker oppbevart.

Farmor og farfar giftet seg 26. desember 1892 i Grue kirke. Og så kom ungene på løpende bånd, tilsammen ni stykker. Først ble det tre gutter, Alfred i 1893, Peder i 1995, Julius i 1896. Deretter kom tre jenter, Anna i 1898, Bertha i 1899, Kaja i 1902 og til sist tre gutter til, Olaf i 1904, Mentz i 1905 og Henrik i 1908. «Og hadde jeg kunnet få flere da, så hadde det vel blitt tre jenter til», sa hun til min mor. Men de skulle visstnok ha vært 10, hun aborterte en gang. Kanskje var det den gang hun kom på sykehus og farfar stelte alene hjemme. Min far stjal tåteflaska fra lillebroren, men skuffelsen ble stor. Melka var sur!

Farmor pleide å reive spedbarna i et trau, slik at hun kunne bære dem på ryggen og bare legge dem ned på jordet når hun jobbet ute. Da var det også enkelt å amme dem utendørs, bare legge ungen med hele trauet til brystet.

Farfar lå borte på anlegg og farmor følte seg nok alene hjemme på gården. Nabokona var hun blitt uvenner med, grunnet hun skulle ha sverget trolldom over sauene i Nedre Storberget siden de bare døde. Overtroen

var nok stor på den tiden. Hva som egentlig hadde skjedd med sauene vites ikke. Men der var aldri sauer i ettertid, selv om de forsøkte flere ganger. Så etter fjøsstellet om morgenen gikk hun av sted en mil ned til bygda og deretter ca en halv mil til barndomshjemmet Helgebergsholen, leiende på eldstegutten, med den yngste på armen, gravid med nummer tre. Og samme veien tilbake igjen om ettermiddagen, for å rekke hjem til kuene kom fra beite i skogen. Om det var under samme graviditet hun hadde fyrt opp under bryggepanna og holdt på med klesvasken ute, vites ikke. Men i alle fall merket hun brått at tiden var inne, alene voksen hjemme på gården. Hun gikk da inn, fødte ungen, reivet og stelte den. Og deretter gikk hun ut igjen og fortsatte med klesvasken.

I 1907 var yngste bror til farfar, Julius Thorp, på besøk hjemme i gamlelandet fra USA. Han hadde fotoapparat og tok bilder av familien. Yngste datteren, Kaja, var redd for fotoapparatet og rømte til skogs så hun er ikke med på det første familiebildet. Og minstemann, Henrik, er heller ikke med. Han kom først til verden i 1908. Og alle ni ungene vokste opp.

Farmor vevde, sydde og strikket klærne til alle ungene, ofte måtte natten tas til hjelp. Farfar laget sko. Det gjaldt å være sjølberget.

Til å begynne med gikk ungene på skole i Rotneberget og om vinteren gikk farmor foran og tråkket opp veien. Men snart bygget farfar Storberget skole i yttergrensen av gården. Min far, som var nummer 7 i ungeflokken, gikk på skole der.

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk. I tillegg var hun svært interessert i hagestell og sammen med datteren Kaja skapte hun en nydelig hage med både bærbusker, epletrær og masse blomster på sine eldre dager.

Siste året farmor levde var hun syk og sengeliggende. Hun døde 5. februar 1947 og ligger begravet på Grue Finnskog kirkegård. Begravelsesdagen var det minus 52 grader i Svullrya. Mor, som var Oslojente, fortalte at hun aldri hadde frosset slik. I tre dager var det blitt fyrt i kapellet, men fremdeles var blomstene på kransene helt stivfrosne.

Av slekten Mulikka iflg. http://www.askovuorinen.fi/page15.php,

Av slekten Navilainen iflg. Hans Marius Trøseid, Grueboka – Finnskogen, s.243.

Undere over alle undere

I alle fall føltes det slik. For jeg hadde mistet slektsfila mi og alle notatene, som var lagret sammen med den. Stor var da min glede da jeg fikk besøk av mitt barnebarn, som fant ut at det kun var skjermen som var gått i stykker på min gamle PC. Så han tok ut harddisken og satte den inn i en annen PC. Og der lå alt tilgjengelig og ble lagret over på min eksterne harddisk. Nå er slektsfila atter lagt inn i slektsprogrammet på min nye PC og også lagret i Skyen. Eneste jeg nå må gjøre, rent fysisk, er å legge inn alle bildene på nytt. Men det er jo en liten minijobb i forhold til manuelt å legge inn alle personene. Heldig er man som har datakyndige barnebarn, for det er som en tidligere kollega sa, de er innfødte i dataalderen, vi eldre er kun innvandrere.