Min morfar Alfred Cornelius og hans aner

Jeg var en ordentlig bestefarjente som liten. Mitt første egentlige minne er fra en jul på Bjølsen, litt uvisst hvor gammel jeg var, muligens nærmet jeg meg 3 år. Julenissen var en skummel type og jeg kan minnes jeg kikket på ham mellom bestefars ben. Kan på et vis fremdeles føle stoffet i buksene hans. Etter at morfar og mormor flyttet til Bjølsen i 1948 er jeg blitt fortalt at morfar kom på besøk til Kampen tre ganger i uka de første årene. Da lekte han med meg og vi gikk turer sammen i parken og ned til skomaker Berntsen i Brinken for å slå av en prat. Minnes lukten av lær blandet med røyken fra skråtobakken. Muligens eneste sted han fikk røyke den innendørs.
Ofte var mor og jeg også på besøk på Bjølsen, oftest et par ganger i uken for å hjelpe mormor, som etter hvert ble mye plaget med reumatisme. Da gikk morfar og jeg tur ned til Akerselva, som rant rett nedenfor og matet ender. Kan ennå kjenne min lille hånd i hans store trygge neve. Jeg var eneste barnebarn og høyt elsket. Sukkerungen kalte han meg.

Men det var ikke så mange årene jeg fikk beholde min kjære morfar. Da jeg var 8 år fikk morfar et slagtilfelle og da det også oppsto lungebetennelse døde han, Han som omtrent aldri hadde vært syk. Eneste han gjenkjente på sykehuset var meg.

Morfar hadde vokst opp under forholdsvis trange kår tror jeg. Faren var et festmenneske som døde på restaurant, kvalt av en biffbit som satte seg fast i halsen, forteller familiehistorien. Kanskje kan det ha vært på Theatercafeen i Torggaten 9, der Eldorado teater holdt til i bakbygningen og hvor hans bror, Henrik Larsen, drev hotell og restaurant i 1890-årene.  Som den eldste av sønnene måtte morfar være med moren for å hente faren fra diverse utesteder der hun, som kvinne, ikke kunne gå inn. Jeg har funnet at faren bodde i Theatergaten 9 ved sin død 4. juni 1895 og at han ble begravet på statens regning etter å ha blitt innlagt på byens hospital, ikke grunnet at han var berømt, men antakelig på grunn av fattigdom. Han var da 39 år gammel. Se dødsfallsprotokoll, der han stor oppført som nr. 1545. Det kan virke som at han på denne tiden ikke lenger bodde sammen med familien da jeg både før og etter denne tid finner resten av familien boende samlet. Faktisk ser jeg at han allerede ved årsskiftet 1891/92 står oppført med adresse både i Maridalsveien 56, 2. etasje og i Tomtegaten 23, 1. etasje. Men samtidig er det høyst usikkert om dette er ham eller om det er en annen Axel Larsen i og med at jeg ser at Axel Larsen bor på sistnevnte adresse også i Adresseboka for 1902. Men merkelig at denne Axel Larsen også står oppført på samme adresse som familien i Adresseboka for 1891. Et mysterium jeg ikke klarer å løse.

Familien bodde vesentlig i området Sagene og Sandaker, der morfar gjette kuer på Sandakerjordene. Under slektsgranskinga har jeg sett at de ofte flyttet, sjelden særlig langt, I Nordmarka var han svært godt kjent, vant med å plukke bær, samt fiske. Mamma fortalte at han kom hjem fra disse turene med full bærtine på ryggen og et stort knippe med ørret den gang de bodde på Kampen. Noen ganger hadde han også hele familien med, ifølge mamma overnattet de i tømmerkoier i Nordmarka. Husker hun fortalte at en gang var det to bølinger som møttes på vollen utenfor koia. Kyrne braket sammen og holdt på å trykke inn døra. Heldigvis fikk morfar og guttene jaget dem vekk, mormor var livredd kuer.

Rask i replikken var han alltid. Minnes mamma fortalte om en episode, fortalt av nabofrua på Kampen. Mormor og ungene var på ferie og morfar var alene hjemme sammen med en liten kattunge. "Har du husket på å mate katten nå, Larsen?" spurte fru Olsen. "Ja da, jeg har smurt på to brødskiver og satt fram en skål med kaffe" svarte morfar. Katten levde i beste velgående da familien kom hjem igjen.

Morfar ble født i 1878 som eldste barn i familien og døpt 12. januar 1879 i Gamle Aker kirke. Familien bodde da i Fredensborgveien 58, et hus jeg ser står der den dag i dag.
Jeg fant dette bildet på Oslobilder.no. Her sees Fredensborgveien 58 som det lille huset bakerst av de to husene vi ser mellom de gamle ladene ved Fredensborgveien, som ble revet i 1937. Etter hvert ble det 7 barn i familien, 6 av dem vokste opp. Økonomisk var det tydeligvis trangt, for oldemor måtte jobbe mens ungene var små. En episode, antakelig fortalt av henne selv var at hun ble møtt av morfar, som ropte: "Mamma, mamma, Olga har bærsjet i buksa mi!" Han kunne neppe vært store karen, Olga var hans to år yngre søster. Om noen passet ungene mens min oldemor var på jobb, som veverske på Hjula, eller om den lille karen måtte passe sine yngre søsken vites ikke.
Her er et kart over byen fra 1881. Allerede ved folketellingen i 1885 ser jeg at familien har flyttet til Mossegaten 12 på Sagene, en tverrgate som tidligere gikk mellom Mogata og Arendalsgata, like ved Sagene kirke.

Etter hvert ble det mange flyttinger, jeg kan ut i fra folketellinger og oppføringer i kirkebøker telle åtte ulike bosteder mellom huset vi ser her på bildet og huset han og mormor flyttet inn i som nygifte. Det får meg til å dra en sammenligning med Nicolai Heiestads bok: "En liten gutt fra Vaterland". Men heldigvis klarte foreldrene her å holde familien sammen, så antakelig var det ikke like ille, selv om min oldemor slet seg fullstendig ut både fysisk og mentalt. Hun døde i 1909, bare 55 år gammel. De siste 2 årene av sitt liv bodde hun en del hos sine barn, som tok vare på henne. Jeg ser av Adresseboka for Oslo at, dersom det er henne, står oppført med fem ulike adresser. Mest sannsynlig bodde hun alene på disse adressene, da kun leieboeren, som er hovedperson, står oppført. Uvisst hva hun levde av på denne tiden, I folketellingen for 1900 står hun oppført som enke og under yrke er oppført Husholdningen. Ser at hun her også bor sammen med sine barn og en yngre søster.

Oldemor Johanne Elide Gulbrandsen var fra husmannsplassen Kristinelund under Frogner hovedgård der faren jobbet som skomaker. Oldefar Axel Ludvig Larsen kom til verden i Lille Strandgate 8 i 1855 som sønn av snekker Anders Larsen og hustru Frederike Marie Bolette Abelsted. Om familien Abelsted kan man lese i boka Familien Abelsted - en gren av Christianiaslekten Leuch. Min tippoldemor Frederike Marie Bolette og hennes liv fortjener et eget blogginnlegg.

Morfar gikk i rørleggerlære, ble senere jerndreier. Jeg antar det var i sin ungdom han arbeidet på bygg da han falt ned i en heissjakt. Alle stormet ned for å se hvordan det var gått med ham. I trappa møtte de ham på vei opp igjen. Men noe skade hadde han nok fått, for jeg vet han slet med hodepine, noe som ikke kunne være enkelt den gang med lange arbeidsdager og i et støyende yrke.

Etter hvert måtte han også gi seg i dette yrket. Jeg ser at allerede i 1927 står han oppført som gartnerarbeider, ifølge Adresseboka for Oslo, ved Vestre gravlund, der han også arbeidet som oppsynsmann om vinteren. En jobb han beholdt fram til pensjonsalderen, som den gang var 70 år.







Bildet her er fra morfars 70 års dag og vi ser at den gang var familien stor. Da morfar ble pensjonist i 1948 flyttet han og mormor fra huset i Sørumgata 2, dit de hadde flyttet inn i 1911, til eldreleilighet i Maridalsveien 213, tilbake til en del av Oslo der de begge hadde vokst opp og var svært godt kjent, hun på Torshov og han på Sagene.

I 1954 fikk morfar et slagtilfelle og døde på Aker sykehus 27. oktober.

Lenge visste jeg lite om min morfars familie, annet enn litt muntlige overføringer som gjorde at jeg kunne verifisere at senere opplysninger jeg kom over, stemte. Bare å finne fram til hva mine oldeforeldre het krevde mange søk i Digitalarkivet, der navnene dukket opp ved søk på deres barn. For det var spesielt utrolig å finne ut at i denne grenen at familien, der jeg alltid hadde oppfattet at nød og elendighet var størst, også skulle være der jeg fant de største overraskelser når det gjaldt slekten bakover i tiden med min morfars farmor, Frederike Marie Bolette Abelsted.