Finnskogen - Pakkola

Av de 3 gamle brukene på Løvhaugen er Pakkola det yngste. Så sent som i år 1700 var det bare 2 bruk, men vi kan regne med at det tredje ble tatt opp nokså snart etter dette.
De 2 eldste brukene fikk navn etter personer, men slik var det ikke med Pakkola. Her har førsteleddet av navnet sammenheng med naturforholdene. Førsteleddet kan være pakka og kan komme av at finnene uttalte det norske ordet bakke som pakke, idet ordet pakka ikke finnes i finske ordbøker, og må derfor være et låneord fra skandinaviske språk. Navnet betyr da bakkestua eller bakkebruket. En annen opprinnelse, som kanskje er mer sannsynlig, er at Pakkola kan være identisk med det finske substantivet pakkula, som betyr knøl, knoll eller kul.
Den første brukeren i Pakkola var Pål Matisen, en sønnesønn av rydningsmannen i Løvhaugen, Peder Larsen Räisäinen.
I 1865 var Pakkola det største bruket på Løvhaugen. Bruket hadde da 2 hester, 17 kuer, 30 sauer, 23 geiter og 3 griser. Såmengden var 2 1/2 tønne bygg, 2 1/2 tønne blandkorn,
1 tønne havre, 1/4 tønne erter og 15 tønner poteter.

Finnskogen - Østre Sollia

Sollia er første gang nevnt i kirkeboka i 1762. Dersom vi antar at Sollia er samme plassen som Sandersætra, kan rydningsmannen Ole Henriksen, som levde fra ca 1713-97, ha vært her fra 1758. Det er det senere Østre Sollia som er den opprinnelige plassen.
Plassen hadde i 1865 1 hest, 4 kuer, 3 sauer og 6 geiter. Såmengden var 1/2 tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter.
De gamle husene i Østre Sollia skal være godt bevarte og ganske komplette. I bolighuset har det vært røykstue.

Finnskogen - Løvhaugen

Peder Larsen Räisäinen, som bosatte seg på Løvhaugen i 1624, iflg. Erik Pontoppidan, regnes som finneinnvandringens far i Grue og på Østlandet i det hele tatt. Han skal ha vært den første finnen som slo seg ned i skogene på norsk side av grensen. Dette var skog som tilhørte Kongen på den tiden, og Peder Larsen fikk bygselbrev av fogd Christen Jensen. Peder arbeidet seg opp og ble velstående. I 1657 hadde han 5 hester, 16 kuer, 6 geiter, 16 sauer og 3 griser, og 10 år senere sådde han 6 tønner korn.

Finnskogen - Kirkesjøberget

Første gang det fortelles om bosetting ved Kirkesjøen er i finnemanntallet fra 1686. Lensmann Arne Grinder hadde leid finnen Steffen Olsen Kossmann, på finsk Kuosmainen, til å bo ved denne sjøen, som var gården Grinders fiskevann. Steffen skulle ta vare på fiskeriet, seterskogen og fehavna, slik at disse herlighetene ikke ble overtatt av finner fra Sverige. Steffen hadde føde og opphold hos lensmannen, og han betalte ikke skatt. Han bodde her med kone og barn.
Etter dette hører vi ikke om noen bosetting her før 100 år senere, og det er usikkert om denne tidlige bosettingen var på samme sted som det senere Kirkesjøberget.
Henrik Pålsen fra Askosberget, som levde fra 1749-92 må ha vært rydningsmannen. Han flyttet hit etter at kona Lisbet Nilsdatter, som var født i Hokåssæteren i Brandval, døde i 1787. Like før jul 1792 gikk Henrik Pålsen gjennom isen i Kirkesjøen og druknet.

Min tippoldemor Ingeborg Andersdatter Mulikka ble i 1796 født i Kirkesjøberget. Foreldrene var Anders Olsen Mulikka og Anne Andersdatter. 

Finnskogen - Kalneset

Etter at Steffen Mulikka hadde bosatt seg i Vålberget, gikk det ca 80 år før sønnesønnen Henrik Steffensen begynte å rydde den neste gården i Vålbergskogen. Gården fikk navnet Kalneset, og ble ryddet i det første tiåret etter 1700.
Kalneset ligger ved riksveien til Sverige, oppe i åssiden, med utsikt over sjøen Røgden. På midten av 1700-tallet ble gården igjen delt i 2 bruk. Den eldste sønnen Henrik fikk fradelt den vestre parten, som i dag er kjent som vestre Kalneset, mens Matis Henriksen, sønn av rydningsmannen, fortsatte å bruke østre Kalneset.

Min tipptippoldefar Steffen Johansen Mulikka ble i 1770 født i Kalneset.

Finnskogen - Helgeberget

Følger vi veien sørover fra Grue Finnskog kirke og Svullrya, kommer vi til Helgeberget. Helgeberget grenser i nord mot Revholtet, i øst mot Vålberget, i sør mot Furuberget og mot vest til Vollerskogen. Det finske navnet på gården er Heljamäki, og gården ligger i nærheten av sjøen Helgen, og man må anta at den har tatt navnet etter denne, men vi vet ikke om dette er et navn Gottlund satte på stedet, eller om det var dette navnet de finner som slo seg ned der, brukte. Stedet ble tidligere brukt som seter under Skjelver gård, og ble ikke ryddet som gård før ca 1757, da Peder Eriksen fra Revholtet kom hit og begynte å rydde seg ny gård.

Min tippoldefar Johan Steffensen Mulikka ble i 1793 født i Helgeberget og også hans datter, min oldemor Ingeborg Johansdatter, mor til min farfar Johannes Storberget.

Finnskogen - Bråten

Det finske navnet på gården er Aho, som betyr Bråten. I papirer fram til litt inn i 1800-årene kalles Bråten for Røgdeby, men muligens har dette aldri vært annet enn et papirnavn, uten bruk blant almennheten. Vi kan iflg. kirkeboka gå ut fra at Bråten ble ryddet rundt 1760 og rydningsmannen var Ole Steffensen av slekten Mulikka, som levde fra ca 1734-1811. Bråten ligger i skråningen mot sjøen Røgden ved riksveien til Sverige.

På midten av 1700-tallet ble Kalneset delt i to gårder. Bråten var den delen Matis Henriksen Mulikka holdt igjen etter delingen og som ble overlatt til sønnen Johan Matisen Mulikka. Dette er mine aner.